Papyrus Ebers

Papyrus Ebers er betegnelsen på den mest omfattende samling medisinske legeråd man kjenner fra Egypts oldtid, datert til det 17. dynasti (rundt 1550 fvt). Trolig er den basert på enda eldre nedtegnelser. Betegnelsen har denne papyrus fått gjennom den tyske egyptologen Georg Moritz Ebers (1837-98).

Ebers foretok reiser til Egypt i årene 1869-1870, og ble kort etter hjemkomsten utnevnt til professor i egyptologi ved universitetet i Leipzig. Under nye reiser etter 1872 ble han i gravbyen Theben tilbudt å kjøpe et papyrus-manuskript av den amerikanske antikvitetssamleren Edwin Smith (1822-1906) som var bosatt i Luxor. Han hadde angivelig selv kjøpt det av en araber som hadde funnet det mellom bena på en mumie. Manuskriptet ble innlemmet i universitetsbiblioteket i Leipzig, hvor det fremdeles befinner seg.

Den velbevarte Papyrus Ebers er over 20 meter lang og inneholder ikke mindre enn 876 resepter, fremstilt av over 500 substanser basert på både planter, mineraler og animalske elementer. Men den inneholder også magiske formler og åndebesvergelser. I tillegg inneholder skriftet avsnitt om anatomi og fysiologi, hvor blant annet hjertet beskrives som utgangspunkt for blodet, og med karforbindelser til ekstremitetene. Det omtaler hovedsakelig indre sykdommer, men også øyesykdom, tannlidelser, hudsykdom og kvinnesykdommer. Man kan betrakte Papyrus Ebers som en medisinsk håndbok fra nær sagt alle områder innen medisinen, beregnet for tre typer «helsearbeidere»: leger, kirurger og eksorsister – de som kunne helbrede ved hjelp av ord.

Et utdrag av Papyrus Ebers ble utgitt i tysk oversettelse allerede i 1875, med en fullstendig utgave i 1890. En engelsk utgave (The Papyrus Ebers. The greatest Egyptian medical Document) ble utgitt av den norske legen Bendix Ebbell (1865-1941) i 1937.