Schwann-skjede

Nerveceller består av en cellekropp (soma) og flere utløpere. De kortere utløperne kalles dendritter. Nerveceller har som regel én utløper som er mye lengre enn de andre som kalles aksonet. Nerveimpulser fra andre nerveceller kommer inn til nervecellen gjennom dendrittene og føres videre til neste nervecelle gjennom aksonet.

Schwann-skjede er en tynn, fettholdig hinne dannet av spesielle gliaceller (Schwann-celler) som er viklet rundt aksonene i det perifere nervesystemet.

Faktaboks

også kjent som:
schwannsk celleskjede
Schwanns skjede
nevrilemma
nevrolemma

Dersom den enkelte nervefiber har en Schwann-celle viklet rundt seg flere ganger, betegnes lagene som nervefiberens myelinskjede. Den dekker imidlertid ikke hele aksonet sammenhengende, men er satt sammen av korte biter med myelin, med et lite mellomrom mellom bitene. Disse bitene av fettstoff gjør at impulsen (aksjonspotensialet) «hopper» fra mellomrom til mellomrom langs aksonet. Slike myeliniserte nerver leder impulsen mye raskere enn umyeliniserte, opp til 100 meter per sekund.

Schwann-skjede har navn etter den tyske anatomen, fysiologen, matematikeren og filosofen Theodor Schwann (1810–1882).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg