Myelin er en substans av fosfolipider («fett») og proteiner som danner en isolerende skjede (Schwann-skjede) rundt visse typer nervefibrer. Myelinet beskytter og isolerer nervefibrene elektrisk, og bidrar til å øke overføringshastigheten i nerven, i forhold til umyeliniserte nervefibre. Myelin-skjeder finnes bare rundt nervecellenes aksoner; dendrittene er alltid umyelinisert.
Faktaboks
- Uttale
- myelˈin
- Etymologi
- av gresk myelos, ‘marg’
I sentralnervesystemet dannes myelinet av en type støtteceller (gliaceller) kalt oligodendrocytter. Disse cellene finnes i hjernens og ryggmargens hvite substans. Den hvite fargen skyldes innholdet av fett.
I det perifere nervesystemet dannes myelinet av Schwann-celler og foreligger som såkalte «myelin-skjeder», viklet konsentrisk rundt aksonet, nesten som en «pølse (aksonet) med lompe (Schwann-cellen)». Myelinskjedene ligger som segmenter etter hverandre langs aksonet, bare med et kort (noen få mikrometer) mellomrom uten myelin. Disse mellomrommene kalles Ranvierske innsnøringer eller -knuter. Derved vil aksjonspotensialet kunne hoppe fra hver innsnøring og over til den neste, og lede impulsen raskere enn om aksonet var umyelinisert.

Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.