myelin

Myeliniseringen av aksonene begynner allerede i fjerde fostermåned, men utvikler seg mest i løpet av det første leveåret, først som en løs «innpakning», deretter gradvis i flere tynnere/fastere lag. Myelinet dannes først nær cellelegemet (soma) og brer seg deretter utover aksonet. Den flate, avlange cellekjernen ligger nær det ytterste laget (nevrilemma). Først myeliniseres de nervebanene som har enkle, men livsnødvendige funksjoner. I ryggmargen begynner myeliniseringen først i områdene rundt halsen og brer seg deretter nedover i kaudal retning. De motoriske nervene myeliniseres før de sensoriske. Pyramidebanen er likevel ikke fullt myelinisert før i toårsalderen, hvilket forklarer spedbarnas relativt ukontrollerte bevegelser. Det kan fortsatt dannes myelin i adskillige år etter fødselen, noen steder helt opp til voksen alder.

Foruten i nervesystemet finnes myelin også i organer som thymus og binyrene, og det kan dessuten gjenfinnes som myelin-dråper eller -korn i celler fra visse typer vev som løser opp seg selv (autolyse). Hyppig kontakt med fettløslige stoffer som løsemidler og sniffing via de øvre luftveiene vil kunne skade myeliniserte nerveceller permanent.

• nervecelle
• løsemiddelskade