Astrocytter, eller astrogliaceller er, som navnet sier, stjerneformede celler med tallrike og lange utløpere i alle retninger. Utløperne har ofte intime kontakter med både nerveceller og blodkapillarer i hjernen, og en stor del av kapillarene er kledd med astrogliaceller. Under den tidlige utviklingen av nervesystemet strekker gliautløpere seg fra det sentrale hulrommet i nevralrøret og ut til overflaten. Disse «radiale» gliafibrene virker som en slags veivisere for nydannede nerveceller på vandring til sine endelige bestemmelsessteder. I det modne nervesystemet er det et intimt samspill mellom astrocytter og nervecellene. De kan ta del i ernæringen og vedlikeholdet av nervecellene ved å skille ut en slags lokale hormoner (trofiske eller nærende substanser).
Gliautløpere omslutter enkelte spesielle synaptiske områder i hjernen, tilsynelatende som en slags isolasjon fra nabostrukturene, og disse bidrar også til fjerning av utskilt transmittersubstans i synapsene. Astrocytter er koblet sammen ved nexus eller gap junctions. De har dermed evne til å kommunisere med hverandre, noe som bidrar til å koordinere funksjonene over et utbredt område, samt bidra til formidling og modulering av nervecellenes signaler. Omtrent 50% av astrogliacellene ligger an mot cellelaget som kler hjernens indre hulrom. Det kalles ependym, står i forbindelse med cerebrospinalvæsken, og regnes ofte som egne gliaceller. Astrocyttene har trolig også en stamcellefunksjon som gjør at de kan gi opphav til nye nerveceller.
Kommentarer (4)
skrev Olaf Strømme
svarte Halvard Hiis
Beklager at denne kommentaren har blitt liggende. Fagansvarlig skal oppdatere artikkelen.
skrev Ernst Roger Gustavsen
Savner informasjon angående:
Micro-glia
Oligodendrocytter (S.N.S.)
Schwannceller (P.N.S)
Ependymeceller
Radial-glia celler
svarte Per Holck
Takk for tipset! Jeg skal se nærmere på dette.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.