Sheehans syndrom, tilstand som skyldes svikt i hypofysefunksjonen etter blødning i forbindelse med fødsel (eller stort blodtap i forbindelse med abort forholdsvis sent i svangerskapet).

Under svangerskapet tiltar hypofysen i størrelse, og krever større blodtilførsel enn ellers. Den blir derfor mer sårbar for skader på grunn av en forbigående svikt i blodtilførselen, som kan skje når blodtrykket faller ved et større blodtap. Symptomene ved Sheehans syndrom er preget av svikt i funksjonen til de indresekretoriske kjertlene som hypofysen stimulerer. Svikt i kjønnskjertlenes og skjoldbruskkjertelens funksjon preger oftest sykdomsbildet. Symptomene er mindre uttalte enn ved Simmonds syndrom. Behandlingen retter seg mot de hormonelle bortfallssymptomene og er vanligvis svært effektiv.

Den moderne overvåkningen av gravide og fødende har ført til at Sheehans syndrom i våre dager er en sjeldenhet.

Navn etter den britiske endokrinologen Harold L. Sheehan (1900–89). Se også hypofysesvikt og panhypopituitarisme.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.