Sheehans syndrom

Sheehans syndrom er en tilstand som skyldes svikt i hypofysefunksjonen etter blødning i forbindelse med fødsel, eller stort blodtap i forbindelse med abort forholdsvis sent i svangerskapet.

Faktaboks

Uttale
ʃˈi:ənz –

Under svangerskapet tiltar hypofysen i størrelse, og krever større blodtilførsel enn ellers. Den blir derfor mer sårbar for skader på grunn av en forbigående svikt i blodtilførselen, som kan skje når blodtrykket faller ved et større blodtap.

Symptomene ved Sheehans syndrom er preget av svikt i funksjonen til de indresekretoriske kjertlene som hypofysen stimulerer. Svikt i kjønnskjertlenes og skjoldbruskkjertelens funksjon preger oftest sykdomsbildet. Symptomene er mindre uttalte enn ved Simmonds’ syndrom. Behandlingen retter seg mot de hormonelle bortfallssymptomene og er vanligvis svært effektiv.

Den moderne overvåkningen av gravide og fødende har ført til at Sheehans’ syndrom i våre dager er en sjeldenhet.

Navn etter den britiske endokrinologen Harold L. Sheehan (1900–89).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg