Hypofysesvikt, redusert eller manglende hormonsekresjon fra hypofysen. Oftest er det reguleringen av hypofyseforlappshormonene som svikter (ACTH, FSH, LH, TSH, veksthormon, prolaktin).

Den vanligste årsaken er en hypofysesvulst (adenom), der enten økt sekresjon av et hormon hemmer sekresjonen av andre hormoner (prolaktinom, prolaktinproduserende adenom), eller der svulsten på grunn av sin størrelse ødelegger så mye friskt hypofysevev at normal hormonproduksjon ikke lenger er mulig. Store svulster (f.eks. kraniofaryngeomer) og skader i hypothalamusområdet kan endre sekresjonen av hypothalamushormoner med hypofysesvikt til følge. En meget sjelden årsak til hypofysesvikt er stort blodtap under fødsel. Under svangerskapet vokser hypofysecellene, og et stort blodtap og blodtrykksfall kan føre til nekrose av disse cellene (Sheehans syndrom).

Symptomene fremtrer som grader av binyrebarksvikt, gonadesvikt og hypotyreoidisme – enkeltvis eller i kombinasjon. Hvis hypofysestilken påvirkes (av svulst eller skade), oppstår det diabetes insipidus på grunn av ADH-mangel.

Ved hypofysesvikt kartlegger man nøye hvilke hormonsystemer som er skadet. Behandlingen består, ved siden av å behandle årsaken, i å erstatte de hormonene som normalt skulle styres av hypofysehormonene, dvs. at pasienten substitueres med kjønnshormoner, tyroksin, kortisol og eventuelt ADH-analoger etter behov. Det kan også være aktuelt å erstatte veksthormon.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.