Hypofysesvikt er redusert eller manglende utskillelse av hormoner fra hypofysen. Oftest svikter reguleringen av hypofysens forlapp og hormonene ACTH, FSH, LH, TSH, veksthormon og prolaktin.

Den vanligste årsaken er en hypofysesvulst (adenom). Enten vil økt sekresjon av et hormon hemme sekresjonen av andre hormoner (prolaktinom), eller så kan svulsten på grunn av sin størrelse ødelegger så mye friskt hypofysevev at normal hormonproduksjon ikke lenger er mulig. Store svulster, som for eksempel kraniofaryngeomer, og skader i hypothalamusområdet kan endre sekresjonen av hypothalamushormoner med hypofysesvikt til følge. En meget sjelden årsak til hypofysesvikt er stort blodtap under fødsel. Under svangerskapet vokser hypofysecellene, og et stort blodtap og blodtrykksfall kan føre til nekrose av disse cellene (Sheehans syndrom).

Symptomene fremtrer som grader av binyrebarksvikt, gonadesvikt og hypotyreoidisme – enkeltvis eller i kombinasjon. Hvis hypofysestilken påvirkes (av svulst eller skade), oppstår det diabetes insipidus på grunn av ADH-mangel.

Ved hypofysesvikt kartlegger man nøye hvilke hormonsystemer som er skadet. Behandlingen består, ved siden av å behandle årsaken, i å erstatte de hormonene som normalt skulle styres av hypofysehormonene, som vil si at pasienten substitueres med kjønnshormoner, tyroksin, kortisol og eventuelt ADH-analoger etter behov. Det kan også være aktuelt å erstatte veksthormon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.