Hypofysesvikt er en tilstand med redusert eller manglende utskillelse av hormoner fra hypofysen. Det er forlappen som oftest svikter, og det gir utilstrekkelig nivåer av hormonene veksthormon, FSH, LH, TSH, ACTH, og prolaktin. Svikt i hypofysens baklapp er mindre vanlig og gir diabetes insipidus.

Hos voksne mennesker er den vanligste årsaken til hypofysesvikt en godartet hypofysesvulst (adenom). Økt utskillelse av prolaktin fra et prolaktinom vil gi svikt i LH og FSH som styrer kjønnshormonproduksjonen hos menn og kvinner. Hypofysesvulster kan på grunn av sin størrelse øve trykk mot friskt hypofysevev slik at normal hormonproduksjon ikke lenger er mulig. Andre hjernesvulser, som for eksempel kraniofaryngeomer, kan skade hypothalamus og gi endret sekresjonen av hypothalamushormoner med hypofysesvikt til følge.

Hypofysesvikt som oppstår i barnealder kan skylles ulike hjernesvulster og deres behandling. Andre sjeldne årsaker finnes.

Hypofysesvikt kan være medfødt som ledd i en arvelig tilstand og ramme en eller flere av hypofysens hormonakser. Kirurgisk behandling og strålebehandling av hypofysesvulster eller andre svulster nær hypofysen kan også gi hypofysesvikt.

Andre sjeldne årsaker til hypofysesvikt er:

En meget sjelden årsak til hypofysesvikt er stort blodtap under fødsel. Under svangerskapet vokser hypofysecellene, og et stort blodtap og blodtrykksfall kan føre til nekrose av disse cellene. Tilstanden kalles Sheehans syndrom.

Symptomene er avhengig av hvilke hypofysehormoner som er påvirket. Barn med hypofysesvikt vil ha redusert vekst og mangelfull pubertetsutvikling om de ikke får behandling.

Hos voksne er det vanlig at veksthormonmangel og svikt i utskillelse av LH og FSH inntreffer før svikt i ACTH og TSH. De første symptomene kan derfor være lett redusert yteevne, tap av menstruasjon hos kvinner og redusert seksuell interesse på grunn av testosteronmangel hos menn. Sviktende i ACTH utskillelsen gir symptomer på binyrebarksvikt med redusert yteevne, magesmerter, tretthet og dårlig evne til å takle stress. Lav TSH gir hypotyreose med tretthet, frostfølelse og en rekke andre symptomer. Hvis hypofysestilken eller hypothalamus er påvirket kan det oppstå diabetes insipidus med svær tørste og stor vannlatning på grunn av ADH-mangel.

Man vil alltid forsøke å behandle årsaken til hypofysesvikten. Samtidig kartlegger man nøye hvilke hormonsystemer som er skadet. Behandlingen er avhengig av hvilken grad av hypofysesvikt pasienten har og av hvilket eller hvilke hormoner pasienten har for lite av.

Binyrebarksvikt som følge av mangel på ACTH og kortisol behandles med tabletter med kortisonacetat (kortison), vanligvis ½ tablett à 25 mg morgen og middag. Dosene skal økes ved stress og febersykdom. Pasienten skal også få utdelt internasjonalt informasjonskort om kortisolmangel. Ved alvorlig sykdom, traumer eller operasjoner må det gis kortisonsprøyte og eventuelt væske intravenøst.

Hypotyreose, også kjent som lavt stoffskifte, som følge av mangel på TSH og tyroksin behandles med tabletter med tyroksin (T4) som tas en gang om dagen. Dosene styres etter effekt og etter måling av fritt-T4 i blodprøve. Behandlingen kan ikke styres etter nivået av TSH i blodet. Svært lav TSH kan likevel være et uttrykk for overdosering.

Erstatningsbehandling med testosteron kan gis enten som intramuskulær injeksjon av testosteron hver 10-14. uke, eller som krem eller gel som påsmøres hver morgen.

Erstatningsbehandling med østrogen til kvinner under cirka 50 år kan gis som østrogen/progesteron sekvens tabletter eller plaster.

Ved ønske om barn kan pasienter med hypofysesvikt tilbys spesiell behandling med hypofysehormoner for simulere til modning av egg hos kvinner og spermieproduksjon hos menn. Dette foregår som injeksjonbehandling vanligvis i en klinikk som har erfaring med assistert befruktning.

Behandling av mangel på veksthormon kan tilbys, også til voksne pasienter, dersom man har plagsomme symptomer. Hensikten er ikke at man skal vokse, men at man skal få bedre livskvalitet. Erfaringen med behandling av pasienter over 70 år er begrenset. Veksthormon gis som en injeksjon under huden hver kveld. Dette gjør pasientene selv etter opplæring.

Behandling av diabetes insipidus gis som desmopressin smeltetabletter eller nesespray 2-3 ganger daglig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.