abort

Abort er avbrytelse av et svangerskap. Begrepet abort brukes både om spontan abort og provosert abort.

Faktaboks

Uttale
abˈort
Etymologi
av latin abortus, avledet av aborior, ‘forgå’, ‘føde for tidlig, begynne på uheldig vis’

Tre spontane aborter etter hverandre uten at det har vært fødsel av et barn innimellom kalles habituell abort.

Provosert abort er en kunstig fremkalt abort der et svangerskap blir avbrutt i den hensikt å hindre fødsel av et barn. Provoserte aborter kan utføres medikamentelt eller kirurgisk. Det utføres årlig omtrent 14 000 svangerskapsavbrudd i Norge (2017).

Abortloven

Abortloven gir kvinner rett til å avgjøre om svangerskapet skal avbrytes inntil utgangen av svangerskapets 12. uke. Etter 12. uke avgjøres søknaden av en nemnd av to leger – abortnemnda. Ved avslag kan det fremmes anke til en sentral ankenemnd. Jo lengre varigheten av svangerskapet er, desto sterkere skal grunnene være for avbrytelse. Kan fosteret være levedyktig, er det ikke tillatt å avbryte svangerskapet. For praktiske formål er levedyktighetsgrensen satt til 21 uker og 6 dager (2018).

Grunnene for svangerskapsavbrudd etter utløpet av 12. uke kategoriseres slik:

  1. Fare for kvinnens liv og helse
  2. Sosiale grunner
  3. Fosterskade
  4. Kriminelle forhold

Kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd, kan henvende seg til en lege, som henviser til sykehusavdeling, eller direkte til avdelingen. Kvinnen kan selv bestemme ved hvilket sykehus begjæringen skal behandles (pasientrettighetsloven). Legen som kvinnen henvender seg til, eventuelt sykehusavdelingen, har plikt til å gi kvinnen opplysninger om inngrepets art og virkninger. Sykehusene er behjelpelige med henvisning til sosionom, hvis kvinnen ønsker ytterligere rådgivning.

Medikamentell abort

Medikamentell abort gjennomføres ved først å svelge en tablett mifepriston (et antiprogesteron), som er et abortfremkallende middel. Deretter legges fire tabletter misoprostol (prostaglandin) i skjeden etter 36-48 timer. Fordi mifepriston blokkerer virkningen av progesteron, som er nødvendig for å opprettholde svangerskapet, begynner festet av morkaken i livmorveggen å løsne noen timer etter at mifepriston er gitt, det skjer blødninger mellom livmorveggen og morkaken, og fosteret dør. Det kan komme en liten blødning ut gjennom skjeden.

Misoprostol får livmoren til å trekke seg sammen slik at graviditeten blir støtt ut. Etter noen timer kommer det kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut. 95 prosent har abortert innen åtte timer. Omtrent 3 prosent trenger en utskrapning etterpå. Bivirkningene er først og fremst smerter på grunn av sammentrekningene i livmoren, samt kvalme og diaré.

Før 9. svangerskapsuke kan man være hjemme når man setter misoprostol i skjeden og slik avslutte aborten i sitt eget hjem. Mellom 9.-12. svangerskapsuke er man på sykehuset som dagpasient til aborten er utført.

Kirurgisk abort

Abort. Vakuumaspirasjon er en vanlig metode for å utføre abort frem til 12. svangerskapsuke. Et sugemunnstykke føres opp livmorhalsen inn i livmoren, og innholdet i livmoren suges ut. Inngrepet gjøres poliklinisk og i narkose.

Abort av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Kirurgisk abort utføres i narkose, men uten innleggelse i sykehus (poliklinisk). Livmorhalsen blokkes litt opp, og svangerskapsproduktene fjernes med et vakuumsug. Selve inngrepet varer omtrent fem minutter. Alvorlige komplikasjoner er meget sjeldne. Komplikasjoner kan være: ikke fullstendig tømming, infeksjoner, perforasjoner av livmorveggen (det stikkes hull på livmorveggen med et instrument). Følgene av en perforasjon er avhengig av hvilke organer som eventuelt blir skadet. En operasjon kan bli nødvendig. Sterilitet som følge av et abortinngrep er uhyre sjelden.

Etter 12. uke gjøres aborter medikamentelt som ved medikamentelle aborter i 9.-12. uke. Det kan trenges gjentatte doser misoprostol/prostaglandin før graviditeten blir utstøtt. En slik abort kan kreve innleggelse på sykehus over natten. I 2017 ble 88,6 prosent av de selvbestemte abortene utført medikamentelt.

Abort på verdensbasis

Verdens helseorganisasjon beregner (2017) at det på verdensbasis gjøres omtrent 56 millioner provoserte aborter årlig. Av disse er omtrent 45 prosent utrygge, det vil si at de gjøres under forhold som ofte leder til komplikasjoner. Nesten alle disse skjer i utviklingsland. Årlig dør minst 22 800 kvinner som følge av utrygge provoserte aborter. Selv der det kunne være mulig å skaffe seg en trygg abort, gjør mangel på helsepersonell, på sykehusressurser og på offentlig finansiering av helsevesenet at kvinner tyr til farlige abortmetoder.

Restriktiv abortlovgivning er ikke assosiert med lav abortrate, men med høy andel utrygge aborter. Romania, Sør-Afrika og Nepal er eksempler på land der en liberalisering av abortlovgivningen har ført til en reduksjon av dødsfall knyttet til abort.

Aborter i Norge

Antall aborter per år

1965 3455
1970 7941
1975 15132
1980 13532
1985 14598
1990 15552
1995 13874
2000 14674
2005 13991
2010 15740
2015 14031
2018 12380
Kilde: Abortregisteret

Svangerskapsavbrudd (provoserte aborter) i årene 1965–2015*

År Antall
1965 3 455
1970 7 941
1975 15 132
1980 13 532
1985 14 598
1990 15 552
1995 13 874
2000 14 674
2005 13 991
2010 15 740
2013 14 778
2014 14 067
2015 14 031
2016 13 195
2017 12 733
2018 12 380

* For årene 1965–75 er angitt antall innvilgede søknader om svangerskapsavbrudd. For årene 1980–2018 er angitt antall utførte svangerskapsavbrudd. Kilde: Abortregisteret, Folkehelseinstituttet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg