abort

Abort er avbrytelse av et svangerskap. Begrepet abort brukes både om spontan abort og provosert abort.

Tre spontane aborter etter hverandre uten at det har vært fødsel av et barn innimellom kalles habituell abort.

Provosert abort eller abortus provocatus betegner en kunstig fremkalt abort eller svangerskapsavbrudd. Svangerskapsavbrudd er en generell betegnelse for et svangerskap som blir avbrutt i den hensikt å hindre fødsel av et barn. Provoserte aborter kan utføres medikamentelt eller kirurgisk. Det utføres årlig omtrent 14 000 svangerskapsavbrudd i Norge (2017).

Medikamentell abort gjennomføres ved først å svelge en tablett mifepriston (et antiprogesteron), som er et abortfremkallende middel. Deretter legges fire tabletter misoprostol (prostaglandin) i skjeden etter 36-48 timer. Fordi mifepriston blokkerer virkningen av progesteron, som er nødvendig for å opprettholde svangerskapet, begynner festet av morkaken i livmorveggen å løsne noen timer etter at mifepriston er gitt, det skjer blødninger mellom livmorveggen og morkaken, og fosteret dør. Det kan komme en liten blødning ut gjennom skjeden.

Misoprostol får livmoren til å trekke seg sammen slik at graviditeten blir støtt ut. Etter noen timer kommer det kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut. 95 prosent har abortert innen åtte timer. Omtrent 3 prosent trenger en utskrapning etterpå. Bivirkningene er først og fremst smerter på grunn av sammentrekningene i livmoren, samt kvalme og diaré.

Før 9. svangerskapsuke kan man være hjemme når man setter misoprostol i skjeden og slik avslutte aborten i sitt eget hjem. Mellom 9.-12. svangerskapsuke er man på sykehuset som dagpasient til aborten er utført.

Kirurgisk abort utføres i narkose, men uten innleggelse i sykehus (poliklinisk). Livmorhalsen blokkes litt opp, og svangerskapsproduktene fjernes med et vakuumsug. Selve inngrepet varer omtrent fem minutter. Alvorlige komplikasjoner er meget sjeldne. Komplikasjoner kan være: ikke fullstendig tømming, infeksjoner, perforasjoner av livmorveggen (det stikkes hull på livmorveggen med et instrument). Følgene av en perforasjon er avhengig av hvilke organer som eventuelt blir skadet. En operasjon kan bli nødvendig. Sterilitet som følge av et abortinngrep er uhyre sjelden.

Etter 12. uke gjøres aborter medikamentelt som ved medikamentelle aborter i 9.-12. uke. Det kan trenges gjentatte doser misoprostol/prostaglandin før graviditeten blir utstøtt. En slik abort kan kreve innleggelse på sykehus over natten. I 2017 ble 88,6 prosent av de selvbestemte abortene utført medikamentelt.

Verdens helseorganisasjon beregner (2017) at det på verdensbasis gjøres omtrent 56 millioner provoserte aborter årlig. Av disse er omtrent 45 prosent utrygge, det vil si at de gjøres under forhold som ofte leder til komplikasjoner. Nesten alle disse skjer i utviklingsland. Årlig dør minst 22 800 kvinner som følge av utrygge provoserte aborter. Selv der det kunne være mulig å skaffe seg en trygg abort, gjør mangel på helsepersonell, på sykehusressurser og på offentlig finansiering av helsevesenet at kvinner tyr til farlige abortmetoder.

Restriktiv abortlovgivning er ikke assosiert med lav abortrate, men med høy andel utrygge aborter. Romania, Sør-Afrika og Nepal er eksempler på land der en liberalisering av abortlovgivningen har ført til en reduksjon av dødsfall knyttet til abort.

Gjeldende abortlov i Norge – Lov om svangerskapsavbrudd – er fra 1978. Den har en politisk historie som ofte omtales som abortkampen. Hovedbestemmelsene er at inntil utgangen av svangerskapets 12. uke er det kvinnen selv som avgjør om svangerskapet skal avbrytes. Etter 12. uke avgjøres søknaden av en nemnd av to leger – abortnemnda. Ved avslag kan det fremmes anke til en sentral ankenemnd. Jo lengre varigheten av svangerskapet er, desto sterkere skal grunnene være for avbrytelse. Kan fosteret være levedyktig, er det ikke tillatt å avbryte svangerskapet. For praktiske formål er levedyktighetsgrensen satt til 21 uker og 6 dager (2018).

Grunnene for svangerskapsavbrudd kategoriseres slik:

1. Fare for kvinnens liv og helse
2. Sosiale grunner
3. Fosterskade
4. Kriminelle forhold

Kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd, kan henvende seg til en lege, som henviser til sykehusavdeling, eller direkte til avdelingen. Kvinnen kan selv bestemme ved hvilket sykehus begjæringen skal behandles (pasientrettighetsloven). Legen som kvinnen henvender seg til, eventuelt sykehusavdelingen, har plikt til å gi kvinnen opplysninger om inngrepets art og virkninger. Sykehusene er behjelpelige med henvisning til sosionom, hvis kvinnen ønsker ytterligere rådgivning.

Svangerskapsavbrudd (provoserte aborter) i årene 1965–2015*

*Tall fra hvert 5. år er med i tabellen. For årene 1965–75 er angitt antall innvilgede søknader om svangerskapsavbrudd. For årene 1980–2015 er angitt antall utførte svangerskapsavbrudd.

• spontan abort
• habituell abort
• missed abortion
• abortfremkallende middel
• abortkampen

• Lovdata: lov om svangerskavsavbrudd