Illustrasjon av skjoldbruskkjertelen

Skjematisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene.

Av /KF-arkiv ※.
Histologisk snitt (HE-farging) gjennom skjoldbruskkjertelen. Follikkelepitelet er kubisk, og cellenes høyde samt folliklenes størrelse sier litt om aktiviteten. Høyt epitel og små follikler tilsier vanligvis aktivitet (selv om follikelstørrelsen også er avhengig av hvordan snittet er lagt). Cellenes sekret lagres som kolloid i folliklene. Pilen peker på en gruppe lysere C-celler som produserer kalsitonin.

Skjoldbruskkjertelen er en kjertel foran på halsen, like nedenfor strupehodet. Kjertelen produserer hormonene tyroksin og trijodtyronin som regulerer stoffskiftet. Den lager også kalsitonin, som er med på å regulere blodets innhold av kalsium.

Faktaboks

Også kjent som

glandula tyreoidea, glandula tyroidea

Funksjon

Skjoldbruskkjertelen produserer i hovedsak tre hormoner:

Tyroksin og trijodtyronin

T4 dannes i hovedsak i skjoldbruskkjertelen, og omdannes til T3 ute i kroppen. Disse hormonene binder seg til DNA-et og skrur av og på mange gener som styrer energiomsetningen i cellene våre. De bedrar til en økning av stoffskiftet i hele kroppen. Det fører blant annet til økt omsetning av kroppens fett- og sukker-lagre, og kan bidra til vektreduksjon. T3 og T4 påvirker også sentralnervesystemet med økt aktivering av det sympatiske nervesystemet. Dette fører til øket årvåkenhet.

Som i mange andre hormonsystemer, reguleres stoffskifte fra hypofysen. Hormonet TSH (tyreoidea-stimulerende hormon) fra hypofysens forlapp regulerer hvor mye stoffskifte-hormon som skal lages fra skjoldbruskjertelen. Dersom stoffskiftet faller – T4 og T3 blir for lave – merker sentralnevesystemet dette og hypofysen øker produksjonen av TSH og sender dette ut i blodet. Når TSH kommer til skjoldbruskkjertelen, øker denne utskillelsen av T4 og T3. På denne måten opprettholder kroppen sin energibalanse. Systemet er meget fint regulert og hvert menneske har en svært nøye regulering av stoffskiftet. Kommunikasjonen mellom kroppens stoffskiftehormoner og hypofysen skjer på minutter.

For at kroppen skal lage T4 og T3 kreves grunnstoffet jod. Kjertelen tar opp jod fra blodet og lagrer dette i follikler som finnes i kjertelvevet. Viktige jodkilder er hvit fisk, melkeprodukter og jodert salt. I mange deler av verden er det jodmangel. Dette kan føre til stoffskiftesykdom, og både lavt og høyt stoffskifte kan oppstå. Kjertelen kan også vokse og man kan få struma.

Kalsitonin

Cellene som produserer kalsitonin ligger mellom folliklene i skjoldbruskkjertelen og kalles parafollikulære celler. Kalsitonin er, sammen med hormonet PTH fra biskjoldbruskkjertlene, viktig for å regulere blodets konsentrasjon av kalsium. Når konsentrasjonen blir for høy, reduserer kalsitonin avgivelsen av kalsium fra knoklene til blodet og øker utskillelsen av kalsium gjennom nyrene. Hvis konsentrasjonen blir for lav, virker PTH motsatt.

Anatomi

Skjoldbruskkjertelens mikroskopiske anatomi
Histologisk snitt som viser at skjoldbruskkjertelen er bygd opp av follikler som inneholder kolloid. Det er follikkelcellene som produserer kolloid og skjoldbruskkjertelhormonene. De parafollikulære cellene kalles også C-celler og produserer hormonet kalsitonin.
Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Makroskopisk anatomi

Skjoldbruskkjertelen er fortil bundet til luftrøret med en kapsel av løst bindevev og følger strupehodet i dets bevegelser, men er i normal tilstand så liten og bløt at den verken kan sees eller føles utvendig.

Vanligvis veier den 20–50 gram og er forholdsvis størst hos kvinner, hvor den også kan forstørres noe under menstruasjon og graviditet. Kjertelen er rød-brun av farge og består av to ovale sidelapper (lobus dexter & sinister), forbundet ved en midtlapp (isthmus), som befinner seg i høyde med andre og tredje bruskring i luftrøret. Sidelappene når litt opp på strupehodets skjoldbrusk, som har gitt kjertelen navn.

Varianter kan forekomme, og av og til finnes det også en såkalt pyramidelapp (lobus pyramidalis): en smal vevsstrimmel som strekker seg opp over strupehodets forside og kan nå helt opp til tungebeinet (os hyoideum). Den er en påminnelse om at kjertelen under fosterutviklingen dannes som en nedposning fra munnhulens bunn. På baksiden av kjertelen ligger på hver side de små biskjoldbruskkjertlene, som produserer parathyreoideahormon som er av betydning for omsetningen av kalsium.

Skjoldbruskkjertelen er omgitt av en dobbel bindevevskapsel: en ytre og en indre kapsel av relativt fast, elastisk bindevev, som også danner støttevevet i kjertelens indre. På hver side står den i nær forbindelse med den nerven som styrer stemmebåndene (nervus laryngeus recurrens).

Mikroskopisk anatomi

Kjertelvevet er fordelt på cirka 30 millioner follikler, som er blærelignende dannelser med en diameter på 0,05–0,5 millimeter. Folliklene produserer hormoner. Veggene består av høykubiske kjertelceller i ett lag, og ytterst er hver follikkel kledd med en fin hinne som har et tett nett av små blodårer. Skjoldbruskkjertelen er et blodrikt organ, og gjennomstrømmes av cirka fem liter blod i timen, hovedsakelig ved parede grener fra arteria carotis externa (arteria thyreoidea superior) og fra arteria subclavia (arteria thyreoidea inferior).

I folliklenes hulrom finnes det en halvflytende jodholdig masse, såkalt kolloid, som dannes av cellene. Massen fungerer som et hormonlager som normalt kan dekke et par måneders forbruk. Mellom folliklene ligger det spredte celler som er større og lysere enn follikkelcellene, og som også har en annen opprinnelse. Disse kalles parafollikulære celler eller C-celler, og produserer kalsitonin.

Betegnelsen 'skjoldkjertelen' er misvisende, da det er brusken og ikke kjertelen som er skjoldformet. Uttrykket er hentet fra tysk: 'Schilddrüse'.

Sykdommer i skjoldbruskkjertelen

Sykdommer i skjoldbruskkjertelen kan deles i to hovedgrupper: de som innebærer en endring i hormonproduksjonen og hormonsekresjonen – høyt og lavt stoffskifte (hypertyreose og hypotyreose), og de som påvirker kjertelens form og størrelse (struma, skjoldbruskkjertelkreft).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Liv Karin Hegerland

Hei. Visst en har utslag på forhøyning av kalsium innhold i blodet og at det ikke er så høyt for behov for operasjon å hva er egentlig høyt? .Hva er kriterier må en ha for å få tatt en slik operasjon og hvilken bakdeler er det om en får utført en slik operasjon? Mvh LK

skrev Jens Petter Berg

Forhøyet kalsiumkonsentrasjon i blodet kan ha flere årsaker. En av årsakene er at kroppen skiller ut for mye paratyreoideahormon (PTH) fra biskjoldkjertlene. PTH er et hormon som oppregulerer kalsiumnivået i blodet. Godartede svulster i biskjoldkjertlene kan føre til økt utskilling av PTH og dermed økt nivå av kalsium i blodet. Tilstanden kan helbredes ved å fjerne svulsten, men dette er et inngrep som ikke er helt fritt for komplikasjoner. Siden det å ha et lett økt nivå av kalsium i blodet som regel bare gir beskjedne eller ingen symptomer, brukes følgende kriterier som retningslinjer for å tilby operasjon: Serum-kalsium i blodet høyere enn 2,75 mmol/L Påvist nyresten eller kalknedslag i nyrene Benskjørhet (osteoporose) Alder

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg