Skjoldbruskkjertelen er en hormonproduserende kjertel som ligger fortil på halsen, nedenfor strupehodet.

Sykdommer i skjoldbruskkjertelen kan deles i to hovedgrupper: de som innebærer en endring i hormonproduksjonen og hormonsekresjonen (hypertyreose og hypotyreose), og de som påvirker kjertelens form og størrelse (strumaskjoldbruskkjertelkreft).

Kjertelen produserer hormonene tyroksin og trijodtyronin, som regulerer stoffskiftet, og kalsitonin, som bidrar til å regulere blodets innhold av kalsium.

Skjoldbruskkjertelen er bundet til luftrøret med en kapsel av løst bindevev og følger strupehodet i dets bevegelser, men er normalt så liten og bløt at den verken kan sees eller føles utvendig. Normalt veier den 20–25 gram og er forholdsvis størst hos kvinner, hvor den også forstørres noe under menstruasjon og graviditet. Den består av to sidelapper forbundet ved en midtlapp, som befinner seg i høyde med 2. og 3. bruskring i luftrøret. Sidelappene når litt opp på strupehodets skjoldbrusk, som har gitt kjertelen navn.

Av og til finnes det også en såkalt pyramidelapp, en smal vevsstrimmel som strekker seg opp over strupehodets forside og kan nå helt opp til tungebenet; den er en påminnelse om at kjertelen under fosterutviklingen dannes som en nedposning fra munnhulens bunn. På baksiden av kjertelen ligger de små biskjoldbruskkjertlene, som produserer parathyreoideahormon som er av betydning for omsetningen av kalsium.

Under den ytre kapselen er skjoldbruskkjertelen forsynt med en indre kapsel av fast, elastisk bindevev, som også danner støttevevet i kjertelens indre. Kjertelvevet er fordelt på cirka 30 millioner follikler, som er blærelignende dannelser med en diameter på 0,05–0,5 mm. Folliklene er hormonproduserende enheter. Veggene består av kjertelceller i ett lag, og ytterst er hver follikkel kledd med en fin hinne som har et tett nett av blodkar. Skjoldbruskkjertelen er et blodrikt organ, og gjennomstrømmes av cirka fem liter blod i timen.

I folliklenes hulrom finnes det en halvflytende masse, såkalt kolloid, som dannes av cellene. Massen fungerer som et hormonlager som normalt kan dekke et par måneders forbruk. Mellom folliklene ligger det spredte celler som er større og lysere enn follikkelcellene, og som også har en annen opprinnelse. Disse kalles parafollikulære celler eller C-celler, og produserer kalsitonin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. april 2016 skrev Liv Karin Hegerland

Hei.

Visst en har utslag på forhøyning av kalsium innhold i blodet og at det ikke er så høyt for behov for operasjon å hva er egentlig høyt? .Hva er kriterier må en ha for å få tatt en slik operasjon og hvilken bakdeler er det om en får utført en slik operasjon?

Mvh LK

14. april 2016 skrev Jens Petter Berg

Forhøyet kalsiumkonsentrasjon i blodet kan ha flere årsaker. En av årsakene er at kroppen skiller ut for mye paratyreoideahormon (PTH) fra biskjoldkjertlene. PTH er et hormon som oppregulerer kalsiumnivået i blodet. Godartede svulster i biskjoldkjertlene kan føre til økt utskilling av PTH og dermed økt nivå av kalsium i blodet. Tilstanden kan helbredes ved å fjerne svulsten, men dette er et inngrep som ikke er helt fritt for komplikasjoner. Siden det å ha et lett økt nivå av kalsium i blodet som regel bare gir beskjedne eller ingen symptomer, brukes følgende kriterier som retningslinjer for å tilby operasjon:
Serum-kalsium i blodet høyere enn 2,75 mmol/L
Påvist nyresten eller kalknedslag i nyrene
Benskjørhet (osteoporose)
Alder

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.