Akvaporiner, proteiner som danner kanaler i cellemembranen for hurtig transport av vannmolekyler gjennom membranen. I de fleste celler skjer transport av vann ut og inn av celler utelukkende ved diffusjon gjennom lipidlaget av cellemembranen. Fordi vannmolekyler er polare (det vil si at de har skjevfordelt elektrisk ladning) går vannmolekylene relativt langsomt gjennom lipidlaget. I 1992 viste amerikaneren Peter Agre at celler med spesielt høy transporthastighet av vann gjennom membranen har egne vannkanaler i membranen, dannet av et protein som han kalte akvaporin-1.

Senere er det påvist flere andre akvaporiner, alle med samme struktur. De består av fire like kopier (dvs. de utgjør en «homotetramer») av et protein som snor seg flere ganger frem og tilbake gjennom cellembranen. Akvaporiner spiller en viktig rolle i regulering av urinens vanninnhold, ved at ADH (antidiuretisk hormon, også kalt vasopressin) regulerer mengden akvaporin-2-kanaler i membranen til epitelcellene i nyrenes samlerør.

Mutasjoner i genet som koder for akvaporin-2 kan gi arvelig nefrogen diabetes insipidus hos mennesker. Forstyrrelser i regulering av akvaporin-2-kanaler (utløst for eksempel av behandling med litium for bipolar lidelse) kan gi en ervervet form for diabetes insipidus.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.