Diabetes insipidus er en sjelden sykdom som fører til at det dannes en altfor stor mengde urin, opptil 10–30 liter i døgnet. Sykdommen har ikke noe med diabetes mellitus å gjøre; navnet skyldes at slik som diabetespasienter er disse pasientene plaget av sterk tørste og økt urinproduksjon. Urinen inneholder ikke sukker, derfor betegnelsen insipidus (latin 'uten smak') da legene i eldre tider undersøkte urinen også ved å smake på den.
Urindannelsen i kroppen er blant annet regulert av et hormon i hypofysens baklapp, det såkalte antidiuretiske (diuresehemmende) hormon (ADH). ADH fører til redusert utskillelse og økt saltholdighet av urinen. Sykdommen kan komme som komplikasjon ved andre sykdommer i hypofysens baklapp, for eksempel svulster og betennelser på grunn av nedsatt utskillelse av ADH (sentral diabetes insipidus). I sjeldne tilfeller kan også brudd i skallebunnen og kraftig hjernerystelse forårsake hypofyseskade og diabetes insipidus, i sistnevnte tilfelle oftest raskt forbigående. Forbigående diabetes insipidus kan også forekomme i forbindelse med svangerskap. I en del tilfeller finner man ikke noen årsak, og da kalles tilstanden idiopatisk diabetes insipidus, en tilstand som kan være arvelig på grunn av defekt ADH eller nedsatt følsomhet for ADH (perifer diabetes insipidus).
Behandlingen er avhengig av årsaken, men tilførsel av syntetisk ADH, som regel i form av nesespray, fører vanligvis til at vannreguleringen i kroppen igjen blir normal.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.