epitel

Enlaget plateepitel består av et enkelt lag med flate celler. De finnes spesielt der hvor transport av stoffer gjennom cellelaget må skje raskt, som for eksempel i lungene. I lungene går oksygen over fra luftveiene til blodet.

Enlaget plateepitel finnes også der det kreves glatte flater uten stor mekanisk belastning, som for eksempel hinnene som kler innvollsorganenes overflate, og på innsiden av blodårene. Epitel som kler innvollsorganer, bryst- og bukhule, kalles mesotel, mens det som kler innsiden av blodårene, kalles endotel.

Kubisk epitel har celler formet som terninger, mens sylinderepitel har celler som er høyere enn de er brede. Sylinderepitel er bare enlaget. Her foregår gjerne absorpsjon eller sekresjon av stoffer mellom cellen og overflatens omgivelser. For å øke opptaksevnen har sylinderepitelet noen steder mange små utløpere på overflaten (mikrovilli), noe som gjør den resorberende overflaten mange ganger større. Disse finnes blant annet på innsiden av tarmen.

Flerlaget plateepitel tåler større belastning. Det kan være forhornet, som det ytterste hudlaget. Det kan også være uforhornet, som det blant annet er i slimhinnen i munnen og på innsiden av spiserøret. Flerlaget kubisk epitel er ikke vanlig, men kan forekomme i de største utførselsgangene.

Urinveiene har en spesiell type flerlaget epitel som kalles overgangsepitel eller urotel. Slikt epitel finnes i nyrebekkenet, urinlederne og urinblæren. Disse må ofte tåle store strekk- og trykkrefter. Cellene kan endre utseendet, alt etter belastningen de utsettes for.

En epitelform som verken er typisk en- eller flerlaget, er flimmerepitelet. Det består av sylindriske celler med små, bevegelige flimmerhår (kinocilier) på overflaten. Slikt epitel finnes blant annet i luftrøret. Innskutt mellom epitelcellene finner vi begerceller som produserer slim. Slimet får støvpartikler, bakterier og lignende til å feste seg på overflaten. Slimet som ligger oppå flimmerhårene børstes oppover luftveiene til svelget, slik at det kan svelges eller hostes ut. Det finnes også epitelceller med ubevegelige flimmerhår (stereocilier), blant annet i bitestikkelgangen (ductus epididymidis).

Flimmerepitelets cellekjerner står ikke «på linje» som i annet epitel, og kalles derfor gjerne «falsk flerlaget» eller «flerradet» epitel. Når man røyker, slutter flimmerepitelet gradvis å fungere.

Kjertelepitel produserer og skiller ut forskjellige stoffer. Selv om kjertlene kan ha ulik oppbygning og virkemåte, er de alle av samme opprinnelse.

Sanseepitel har sterkt spesialiserte epitelceller. De reagerer på ytre stimuli som lyd, lys eller lukt. Eksempler på dette er sansecellene i øyets netthinne, høreepitelet i det indre øret eller luktepitelet i nesehulens tak. De sender alle impulser til hjernen, som bearbeider informasjonen og inntrykkene.

Sanseepitelet kan omdanne kjemisk-mekanisk påvirkning til signaler som når hjernen via nerveceller. I innvollsorganene kan epitelcellene reagere på spesifikke stoffer og derved utskille og overføre signalmolekyler til andre organer.