Store medisinske leksikon
Artikkelstart
Amygdala er en del av hjernen som er spesielt viktig for læring, hukommelse og sosial atferd.
Faktaboks
- Uttale
- amˈygdala
- Etymologi
- av gresk: ‘mandel’
- Også kjent som
- nucleus amygdaloideus corpus amygdaloideum mandelkjernen
amygdala
Hjerne. Forenklet tegning av den sentrale delen av hjernens indre overflate, som de såkalte «limbiske strukturer» er projisert inn på. Dette er et område rundt thalamus med en krets av kjerner som delvis står i forbindelse med hverandre.
Anatomi
Amygdala er en ansamling av nervecellelegemer (kjerner) i bunnen av storehjernens tinninglapp. I tinninglappen ligger den inn mot midtlinjen (medialt) og foran sideventriklenes fremre hornspiss. Den hører til hjernens limbiske strukturer. Amygdala er forbundet med hjernebarken og thalamus, men har også forbindelser til hypothalamus, til kjerner i hjernestammen som har med innvollene å gjøre og til luktelappen (bulbus olfactorius). Sistnevnte hører utviklingsmessig til hjernens «eldste» deler (paleocortex).
Funksjon
Amygdala har betydning for læring og hukommelse samt sosial adferd. Kjerneområdet spiller en spesielt viktig rolle for læring av assosiasjoner, og virker som en «alarm» bygget på tidligere erfaringer (er det vondt? farlig? morsomt?). Ved at disse knyttes til tanker og handlinger sammen med minner, bidrar dette til å styre vår evne til å ta funksjonelle avgjørelser.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.