Hukommelse, i vid forstand vår evne til å forandre atferd på grunnlag av tidligere erfaringer eller opplevelser. I dagligtalen blir hukommelse vanligvis brukt om evnen til bevisst å gjenoppleve tidligere hendelser eller reprodusere tillærte opplysninger. Likevel er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den videre, opprinnelige definisjonen. Det skyldes for det første at en rekke manifestasjoner av hukommelse hos mennesker er uavhengig av vår bevisste gjenopplevelse av identifiserbare tidligere hendelser. Dessuten utgjør tillærte forandringer i atferd en meget vesentlig del av atferdsrepertoaret gjennom hele dyreriket, like ned til de mest primitive flercellede arter. For disse er det tvilsomt hvorvidt det har mening å betone bevissthet i den forstand vi opplever bevissthet hos mennesker.
De enkleste av de aktuelle dyreartene har bare et begrenset antall av ganske stereotype atferdsmønstre. Atferd styres av nervesystemet, og hos de mest primitive dyr er dette tilsvarende enkelt bygd. Tillærte forandringer i atferd fører til modifisering av signalveier og fører derved til de tillærte forandringer i det beskjedne repertoaret av atferdsmønstre. Hos enkelte primitive dyrearter som bløtdyr og insekter har slike tillærte atferdsmønstre vært studert i stor detalj, og de aktuelle forandringene i signalveiene i nervesystemet er langt på vei identifisert.
Hos høyere dyr, inklusive mennesket, er hjernen, atferdsmønstrene og hukommelsesfunksjonene langt mer mangeartet og komplekse. Hos mennesker og høyere dyr har vi gode holdepunkter for en rekke ulike hukommelsesfunksjoner, og flere av disse er funksjonelt lokalisert til ulike deler av hjernen.
For noen av disse prosessene foregår etableringen av «hukommelsessporet» sekvensielt i to ulike trinn:
I. Korttidshukommelsen. Som navnet sier, er den en ganske kortvarig prosess (under et sekund til noen få minutter). Prosessen har liten lagerkapasitet og kan lett forstyrres av irrelevante hendelser. Når vi f.eks. slår opp et ukjent telefonnummer i katalogen, er korttidshukommelsen dekkende for den korrekte reproduksjonen av nummeret under oppringingen. 7–8 sifre ser ut til å være nær lagerkapasiteten i korttidshukommelsen for de fleste.
II. Langtidshukommelsen. Korttidshukommelsen leverer opplysningene videre til mer permanente lagringsprosesser som kalles langtidshukommelse. Et vesentlig grunnlag for denne oppfatningen stammer fra studier av hukommelsesprosessene hos pasienter med hjerneskader. Noen slike kan helt ha mistet evnen til å danne nye, mer permanente erindringer, mens deres korttidshukommelse fortsatt er fullstendig intakt.
Kommentarer
23. april 2014 skrev Kaja Waagen
Er det riktig at retrograd amnesi (her: massiv) fører til å etablere nye permanente eksplisitte erindringer? Tar jeg fullstendig feil om jeg mener det burde være anterograd amnesi og ikke retrograd amnesi?
12. oktober 2014 svarte Thale Kristin Olsen
Hei Kaja!
Beklager at det har tatt oss så lang tid å svare på spørsmålet ditt. Det er helt riktig som du påpeker at denne amnesien er anterograd og ikke retrograd, og jeg har endret artikkelen. Tusen takk for innspillet!
Hilsen Thale
27. oktober 2016 skrev pål hansen
Hvor har dere hentet denne definisjonen om at hukommelse er "vår evne til å forandre atferd på grunnlag av tidligere erfaringer eller opplevelser". Dette er en definisjon jeg aldri har hørt eller vært innom.
Det at dere skriver at det er i dagligtale vi sier at hukommelse er "evnen til bevisst å gjenoppleve tidligere hendelser eller reprodusere tillærte opplysninger" virker for meg uforståelig. Hukommelse er slik jeg har lært gjennom 5 år med psykologi-studier, nærmere definisjonen på den andre artikkelen til SNL om hukommelse: "Evne til å lagre og gjenkalle tidligere erfaringer". For å utbrodere videre tenker jeg mer at man ville sagt at "Hukommelse er evnen til å kode, lagre og gjenkalle informasjon."
Som lærer ser jeg at definisjonsforskjellen på SNL blir et vanskelig punkt for noen av elevene, og når de ber meg begrunne på en god måte hvorfor dere mener at det handler om å forandre atferd blir dette en stor utfordring. Jeg tar gjerne i mot med åpne armer kilder på denne definisjonen, men jeg har som sagt ikke funnet noen andre steder enn denne artikkelen som har skrevet noe lignende.
2. november 2016 svarte Thale Kristin Olsen
Hei Pål,
takk for kommentaren og et nyttig innspill! Denne artikkelen stammer fra den gamle papirutgaven av Store norske leksikon og er skrevet av forfattere som ikke lenger er aktive i leksikonet. Jeg har imidlertid videreformidlet spørsmålet ditt til vår fagansvarlige for nevrobiologi, og vi jobber med å finne ut av og rydde opp i de sprikende definisjonene.
Hilsen Thale, redaktør
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.