hjernestammen

Hjerne. Snitt gjennom hjernen som viser innsiden av høyre hjernehalvdel.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Artikkelstart

Hjernestammen danner en forbindelse mellom storhjernen, lillehjernen og ryggmargen, og omfatter mellomhjernen (diencephalon), midthjernen (mesencephalon), hjernebroen (pons) og den forlengede marg (medulla oblongata). Her finner vi også retikulærsubstansen (substantia reticularis).

Faktaboks

Etymologi

'Hjernestammen' er et uttrykk fra gammel tid, da anatomene syntes at sentralnervesystemet lignet et tre, med trekrone (storhjernen) og stamme.

Også kjent som

truncus cerebri

Hjernestammen inneholder mange kjerner som styrer livsviktige funksjoner, slik som respirasjon, hjerteaktivitet og blodsirkulasjon. Dessuten finner vi her kjerner som styrer motorikken og det autonome nervesystemet og som sender nervefibrene via hjernenervene.

Skade eller sykdom som rammer hjernestammen, kan derfor gi meget alvorlige symptomer, og føre til døden ved åndedrettslammelse og sjokk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Nils Christian Tvedt Karlsen

Det er vel ikke riktig at mellomhjernen er en del av hjernestammen hvis man følger internasjonal definisjon? Hjernestammen defineres oftest som mesencefalon (midthjernen), pons (hjernebroen) og medulla oblongata (forlengede marg) I følge Per Brodahl kan man inkludere diencephalon (mellomhjernen) i den bredeste definisjonen, men jeg skjønner ikke anatomisk eller fysiologisk hvorfor? Kan du utdype? Nils Christian Tvedt Karlsen Lege i spesialisering

svarte Bjørnar Hassel

Hei! Hjernestammen defineres som midthjernen, hjernebroen og den forlengete marg (mesencephalon, pons og medulla oblongata), men viktige anatomer har også inkludert mellomhjernen (diencephalon, det vil først og fremst si thalamus og hypothalamus). I et 4 uker gammelt foster er hjernen anlagt som flere utvidelser av nevralrøret. Den fremste utvidelsen, prosencephalon, blir til storhjernen. Denne utvidelsens fremre del skal bli til hjernebarken og den hvite substansen som ligger under den, samt basalgangliene (nucleus caudatus, putamen og globus pallidus). Den bakre del av prosencephalon skal bli til mellomhjernen. Men allerede ved 6 ukers alder ser man at mellomhjernen (diencephalon) er en egen struktur, atskilt fra resten av prosencephalon. Man kan altså argumentere for at diencephalon utviklingsmessig er atskilt fra storhjernen og dermed bør tilhøre hjernestammen. Men et like rimelig standpunkt er å si at det meste av mellomhjernen (thalamus) er en (visuelt) paret struktur, altså synlig delt i en høyre og en venstre halvdel, akkurat som resten av storhjernen, og at den følgelig bør regnes til storhjernen og ikke til hjernestammen. Funksjonelt sett mottar thalamus (som er den største av mellomhjernestrukturene) impulser både fra ryggmarg og lillehjerne og fra basalgangliene, og den sender impulser videre til hjernebarken. Altså representerer den en interfase mellom hjernestamme og storhjerne. Vennlig hilsen Bjørnar Hassel, fagansvarlig

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg