Ufrivillig tap av lønnet arbeid har vist seg å medføre helserisiko. I mellomkrigstiden var man mest opptatt av de direkte økonomiske følgene av arbeidsledigheten og de helsemessige konsekvenser av inntektstapet som dårlige boligforhold, ernæring og personlig hygiene. Dagens sosiale støtteordninger har gjort slike åpenbare helsekonsekvenser mindre aktuelle. Arbeidsledighet er i en lang periode først og fremst blitt ansett å representere en sammensatt psykososial belastning som følge av at det sosiale nettverket svekkes og at identitetsfølelsen og selvrespekten trues. Imidlertid er interessen igjen økende for de økonomiske følgene av arbeidsledighet og det stress dette medfører.

Ikke bare tap av arbeid, men også utsiktene til å miste arbeidet har helsemessige følger. Ungdomsarbeidsledighet, det å ikke få innpass i arbeidsmarkedet, innebærer en helt spesiell risiko. Selv om langt fra alle arbeidsledige får svekket helse, utgjør massearbeidsledighet en av vår tids største trusler mot folkehelsen.

De hyppigste helseproblemer hos arbeidsledige er psykiske problemer som depresjon og angst, men risikoen for somatiske sykdommer er også økt. Arbeidsledige har høyere forbruk av helsetjenester, legemidler og rusmidler enn andre, og som gruppe har arbeidsledige økt dødsrisiko.

Forståelsen av de helsemessige følger av arbeidsledighet bygger på innsikt i arbeidets mange og ulike funksjoner for mennesker. Den engelske psykologen Marie Jahoda skiller mellom arbeidets manifeste funksjoner, som det å skaffe penger til livsopphold, og latente funksjoner. Blant arbeidets latente funksjoner er aktivisering, den tidsstruktureringen arbeidet medfører, de sosiale kontakter utenom familien som opprettes, det at individet knyttes til kollektive mål og gis en opplevelse av en meningsfull tilværelse og den personlige status og identitet arbeidet medfører. I dagens forskning omkring arbeidsledighet og helse har betydningen av individets evne til å mestre påkjenninger fått økende interesse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.