arbeidsrelaterte sykdommer

Artikkelstart

Arbeidsrelaterte sykdommer er sykdommer hvor arbeidsmiljøet på arbeidsplassen har bidratt til utviklingen av sykdommen i større eller mindre grad. De skiller seg fra yrkesskade ved at det ikke ligger en ulykke eller akutt hendelse til grunn for sykdommen, men at den har utviklet seg over tid.

Forekomst

Det er anslått at 20 prosent av langtidssykefrær (legemeldt sykefravær) er helt eller delvis forårsaket av forhold på jobb. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de viktigste sykemeldingsårsakene og forekommer i stor grad i omsorgsyrker og yrker med tunge løft og vanskelige arbeidsstillinger. Sykdommer som kan gi uførhet og død kan skyldes eksponering for støv og kjemikalier i arbeidet.

Kostnader

SINTEF har i en rapport fra 2016 anslått de samlede kostnader av arbeidsrelatert dødsfall, sykdom og skade til 30 milliarder kroner årlig. Dette beløpet fordeler seg på utgifter til behandling, kostnader ved sykefravær, og en beregning av kostnadene ved tapt livskvalitet og tapte leveår.

Årsaker

Årsaker til sykdom kan ofte være vanskelig å bestemme, og ofte vil flere årsaksfaktorer spille inn. For eksempel kan muskel- og skjelettplager skyldes tunge løft på jobb i kombinasjon med en stressende hjemmesituasjon. Et annet eksempel er lungekreft, som kan skyldes en kombinasjon av røyking og eksponering for skadelig støv på jobb.

På gruppenivå kan man beregne hvor stor andel av risikoen for en sykdom som kan tilskrives eksponering i arbeid ved å se på hvor mange flere av de eksponerte som får sykdommen enn de ueksponerte. På individnivå er det langt vanskeligere å avgjøre årsaken. En viktig grunn til dette er at det kan ta mange år fra første eksponering for et skadelig stoff skjer til sykdommen utvikler seg slik at den gir symptomer. Arbeidsrelaterte sykdommer kan derfor ofte oppstå hos personer som har sluttet i aktivt arbeid eller har gått over i annet arbeid enn der sykdommen har sine årsaker.

Forebyggelse

Siden symptomer på arbeidsrelatert sykdom ofte oppstår lenge etter at eksponeringen har skjedd, er det viktig å iverksette tiltak på arbeidsplassen for å forebygge utvikling av sykdom. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsmiljøet er trygt, og sammen med verneombudet skal arbeidsgiver gjøre en risikovurdering av arbeidsplassen. På arbeidsplasser med høy risiko for helseskade, skal arbeidsgiver rådføre seg med bedriftshelsetjenesten når det gjelder forebyggende tiltak.

Aktuelle forebyggende tiltak kan være

  • reduksjon av eksponering
  • tekniske tiltak for å skjerme arbeidstakerne
  • personlig verneutstyr

Arbeidsmedisinsk utredning

Dersom man har mistanke om at sykdom eller plager kan skyldes eksponering i arbeid, kan man be fastlege eller bedriftslege om å bli henvist til utredning ved en arbeidsmedisinsk poliklinikk. Her vil det bli gjort

  • grundig kartlegging av de eksponeringer man har vært utsatt for
  • litteratursøk etter kunnskap om sammenheng mellom eksponeringene og sykdom
  • vurdering av om eksponeringsnivået har vært tilstrekkelig til å kunne forårsake sykdom
  • vurdering av om det er gått rimelig tid mellom eksponeringen og sykdommen
  • vurdering av om andre forhold enn yrkeseksponering er mer sannsynlig årsak til sykdommen

Dersom utredningen konkluderer med at eksponeringen er en sannsynlig årsak til sykdommen eller plagene, vil det ofte bli gitt råd om hva som kan gjøres for å hindre videre utvikling av sykdom. Dette kan være tilrettelegging av arbeidsplassen eller skifte av jobb.

Dersom sykdommen vil kunne gi rett til menerstatning, vil det bli anbefalt at man søker NAV om godkjennelse av yrkessykdom.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg