Arbeidsrelaterte sykdommer er sykdommer hvor arbeidsmiljøet på arbeidsplassen har bidratt til utviklingen av sykdommen i større eller mindre grad. De skiller seg fra yrkesskade ved at det ikke ligger en ulykke eller akutt hendelse til grunn for sykdommen, men at den har utviklet seg over tid. Yrkessykdommer er arbeidsrelaterte sykdommer som fyller vilkårene for å bli godkjent av NAV på lik linje med yrkesskade.
Det er anslått at 20 prosent av langtidssykefravær (legemeldt sykefravær) er helt eller delvis forårsaket av forhold på jobb. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til sykemeldinger, og forekommer i stor grad i omsorgsyrker og yrker med tunge løft og vanskelige arbeidsstillinger. Sykdommer som kan gi uførhet og død kan skyldes eksponering for støv og kjemikalier i arbeidet.
SINTEF har i en rapport fra 2016 anslått de samlede kostnadene av arbeidsrelatert dødsfall, sykdom og skade til 30 milliarder kroner årlig. Dette beløpet fordeler seg på utgifter til behandling, kostnader ved sykefravær og en beregning av kostnadene ved tapt livskvalitet og tapte leveår.
Årsaker til sykdom kan være vanskelig å bestemme, og ofte vil flere årsaksfaktorer spille inn. For eksempel kan muskel- og skjelettplager skyldes tunge løft på jobb i kombinasjon med en stressende hjemmesituasjon. Et annet eksempel er lungekreft, som kan skyldes en kombinasjon av røyking og eksponering for skadelig støv på jobb.
På gruppenivå kan man beregne hvor stor andel av risikoen for en sykdom som kan tilskrives eksponering i arbeid ved å se på hvor mange flere av de eksponerte som får sykdommen enn de ueksponerte. På individnivå er det langt vanskeligere å avgjøre årsaken. En viktig grunn til dette er at det kan ta mange år fra første eksponering for et skadelig stoff skjer til sykdommen utvikler seg slik at den gir symptomer. Arbeidsrelaterte sykdommer kan derfor ofte oppstå hos personer som har sluttet i aktivt arbeid eller har gått over i annet arbeid enn der sykdommen har sine årsaker.
Siden symptomer på arbeidsrelatert sykdom ofte oppstår lenge etter at eksponeringen har skjedd, er det viktig å iverksette tiltak på arbeidsplassen for å forebygge utvikling av sykdom. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsmiljøet er trygt, og sammen med verneombudet skal arbeidsgiveren gjøre en risikovurdering av arbeidsplassen. På arbeidsplasser med høy risiko for helseskade, skal arbeidsgiveren rådføre seg med bedriftshelsetjenesten når det gjelder forebyggende tiltak.
Aktuelle forebyggende tiltak kan være:
Dersom man har mistanke om at sykdom eller plager kan skyldes eksponering i arbeid, kan man be fastlegen eller bedriftslegen om å bli henvist til utredning ved en arbeidsmedisinsk poliklinikk. Her vil det bli gjort
Dersom utredningen konkluderer med at eksponeringen er en sannsynlig årsak til sykdommen eller plagene, vil det ofte bli gitt råd om hva som kan gjøres for å hindre videre utvikling av sykdom. Dette kan være tilrettelegging av arbeidsplassen eller skifte av jobb.
Dersom sykdommen vil kunne gi rett til menerstatning, vil det bli anbefalt at man søker NAV om godkjennelse av yrkessykdom.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.