Blunkerefleks, vanlig og viktig reaksjonsmønster som har som hensikt å beskytte øyet. Blunking kan utløses av ulike irritamenter (stimuli).

Den såkalte kornealrefleksen utløses av mekaniske stimuli på øyets hornhinne og fører normalt til blunking med forholdsvis kort latenstid (ca. 50 ms). Signalet formidles av sensoriske nervefibrer som innerverer hornhinnen. Disse løper inn til hjernestammen gjennom en gren av trigeminusnerven (se hjernenerver).

Via innskutte nevroner overføres signalene til nerveceller i fascialiskjernen. Disse har motoriske nervefibrer som innerverer ansiktsmuskulaturen. I denne sammenheng spesielt øyets lukkemuskulatur.

Blunkereflekser kan også utløses av andre stimuli, for eksempel kraftige lysblink, overraskende lyder eller mekaniske stimuli i øyets omgivelser. Disse refleksene er ofte mindre regelmessige og gjentagbare enn kornealrefleksene.

Blunkerefleksene er av klinisk betydning i den nevrologiske undersøkelse for å påvise skader av trigeminus eller facialisnerven. Tap av refleksen kan føre til uttørring av hornhinnen og gi opphav til alvorlige skader av synet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.