hjernenervene

Hjernenerver. Menneskehjernen sett nedenfra, med avskårne hjernenerver.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Hjernenervene, nervi craniales, er tolv par nerver som har sitt utspring i hjernen og hjernestammen. De andre, «vanlige» nervene kalles spinalnerver og springer ut av ryggmargen.

Faktaboks

Også kjent som
latin nervi craniales

Hjernenervene kan være motoriske, sekretoriske eller sensoriske. De motoriske leder signaler fra sentralnervesystemet til muskler, mens de sekretoriske leder signaler til kjertler. For eksempel styrer vi øynenes bevegelser og tyggemusklene med noen av de motoriske hjernenervene. De sensoriske nervene leder signaler fra sanseorganer til hjernen. For eksempel kommer signalene fra luktesansen, øynene, hørselen og balansen til hjernen gjennom noen av de sensoriske hjernenervene. Noen hjernenerver er både motorisk/sekretorisk og sensorisk, og betegnes derfor som «blandede».

De tolv hjernenerveparene regnes tradisjonelt forfra og bakover når vi ser på hjernen fra undersiden. Nummereringen angis som regel med romertall. Noen av nervene er best kjent under det norske navnet, som luktenerven, mens andre er mer kjente under det latinske navnet, som nervus vagus.

Hjernenervene springer ut av såkalte kjerner i sentralnervesystemet. Kjernene er ansamlinger av nerveceller. Ti av hjernenervene har sine kjerner i hjernestammen, mens de to første hjernenervene, luktenerven og synsnerven, har et noe annet forløp enn de øvrige.

Det er vanlig å undersøke hjernenervene i en nevrologisk undersøkelse. Hvordan man undersøker de ulike hjernenervene er omtalt i de respektive artiklene.

Første hjernenerve

Første hjernenerve er luktenerven, på latin nervus olfactorius. Den har bare sensoriske nervefibre og bringer informasjon fra lukteorganet øverst i nesen inn til hjernen.

Sansecellene som oppfatter lukt er kjemoreseptorer. De ligger i det såkalte luktepitelet i neseslimhinnen og reagerer på substanser i den luften som pustes inn. Nervefibrene går fra slimhinnen gjennom lamina cribrosa i silbenet (os ethmoidale) til hjernens luktelapper.

Ved hodeskader med kraniebrudd kan luktenervefibrene skades og føre til tap av luktesansen (anosmi).

Andre hjernenerve

Andre hjernenerve er synsnerven, på latin nervus opticus. Den har også bare sensoriske nervefibre og bringer informasjon fra netthinnen inn til hjernen.

Synsnerven går gjennom et hull i øyehulen (canalis opticus). Like foran hypofysen deler synsnervene fra hvert øye seg i to: de nervefibrene som kommer fra «nesesiden» av netthinnen (de mediale fibrene) krysser over til motsatt side i det som kalles synsnervekrysningen før de fortsetter innover i hjernen. Nervefibrene fra «tinningsiden» av netthinnen (de laterale fibrene) fortsetter innover i hjernen på samme side. Dette gjør at en del av fibrene fra høyre øye går til venstre hjernehalvdel, og en del av fibrene fra venstre øye til høyre hjernehalvdel. Fibrene ender i ulike deler av hjernestammen, og signalene formidles videre, blant annet til synsområdet i hjernebarken.

Skade av synsnerven før synsnervekrysningen fører til blindhet på det rammede øyet. Skader etter krysningen fører til blindhet i det halve synsfeltet på motsatt side av skaden (hemianopsi). Ved hypofysesvulster kan de kryssende fibrene fra begge øyne klemmes og gi utfall i den laterale halvparten av synsfeltet på begge sider. Synsnerven kan også rammes av betennelse, optikusnevritt.

Øyets motoriske nerver

Det er vanlig å omtale tredje (nervus oculomotorius), fjerde (nervus trochlearis) og sjette hjernenerve (nervus abducens) samlet. Disse nervene er motoriske og forsyner øyemusklene.

Skader av en av øyets motoriske nerver vil gjøre at øyet skjeler. Det er viktig med en omhyggelig kartlegging av øynenes og øyelokkenes bevegelighet for å fastslå hvilken av de tre hjernenervene som eventuelt er skadd.

Tredje hjernenerve

Tredje hjernenerve er nervus oculomotorius. Den har bare motoriske fibre. Den kommer ut i øyehulen (orbita) gjennom fissura orbitalis superior.

Av de tre bevegelsesnervene til øyet er det denne som forsyner flest: den øverste rette øyemuskelen (musculus rectus superior), den nederste rette (musculus rectus inferior), den innerste rette (musculus rectus medialis) og den nederste skrå øyemuskelen (musculus obliquus inferior).

Den forsyner også muskelen som hever øvre øyelokk (musculus levator palpebrae), og et av de parasympatiske gangliene innen det autonome nervesystemet, ganglion ciliare, som styrer blant annet pupillens lysreaksjon.

Fjerde hjernenerve

Fjerde hjernenerve er nervus trochlearis. Den er også rent motorisk og forsyner den øverste skrå øyemuskelen (musculus obliquus superior). Denne muskelen fører øyet utover (abduserer), senker og roterer den øvre delen av øyeeplet innover. Den går sammen med tredje hjernenerve ut i øyehulen gjennom fissura orbitalis superior.

Femte hjernenerve

Illustrasjonen viser femte hjernenerve, nervus trigeminus, og dens forskjellige kjerner og grener. De motoriske fibrene er angitt med rødt, og de sensoriske med blått.

Av /KF-arkiv ※.

Femte hjernenerve er nervus trigeminus, på norsk trillingnerven. Navnet skyldes at den består av tre hovedgrener:

  • Nervus ophtalmicus går til øyehulen og panne-isseregionen. Den noteres som V1 (V er romertall for 5).
  • Nervus maxillaris går til overkjeveregionen. Den noteres som V2. Den kommer ut av hjerneskallen gjennom foramen rotundum.
  • Nervus mandibularis går til underkjeveregionen. Den betegnes V3. Den kommer ut gjennom foramen ovale i skallebunnen.

De tre grenene deler seg igjen i mindre grener som sprer seg over hele ansiktet.

Nerven har både sensoriske og motoriske fibre: Den leder sensorisk informasjon til hjernen om smerte, berøring og temperatur fra ansiktshuden, samt fra nesen, bihulene, munnhulen og tennene. Den har også motoriske fibre i underkjevegrenen (nervus mandibularis) som går til tyggemusklene.

Irritasjon av en av trigeminusgrenene kan medføre sterke smerter kalt trigeminusnevralgi. Disse smertene er ofte spesielt sterke i forsyningsområdet til overkjevenerven (nervus maxillaris) eller i området til underkjevenerven (nervus mandibularis). Smertene kommer gjerne i anfall og varer bare kort tid. De kan utgå fra et bestemt punkt, og av og til kan man fremkalle smertene ved å trykke på dette punktet («triggerpunktet»).

Sjette hjernenerve

Sjette hjernenerve er nervus abducens. Den forsyner den ytterste, rette øyemuskelen (musculus rectus lateralis). Nerven kommer ut i øyehulen sammen med de andre bevegelsesnervene til øyet, gjennom fissura orbitalis superior.

Ved lammelse av denne nerven skjeler øyet innover.

Sjuende hjernenerve

Illustrasjonen viser sjuende hjernenerve, ansiktsnerven (nervus facialis), og dens forskjellige kjerner og grener. De motoriske fibrene er angitt med blått, de sensoriske med rødt.

Av /KF-arkiv ※.

Sjuende hjernenerve er nervus facialis, på norsk ansiktsnerven. Den er en blandet nerve med både motoriske, sekretoriske og sensoriske fibre. Den fører motoriske fibre til de mimiske musklene og er derved ansvarlig for skiftende mimikk eller uttrykk i ansiktet. Nerven fører også sekretoriske fibre til spyttkjertler og tårekjertler. Den har også sensoriske fibre som leder smakssignaler fra fremre del av tungen.

Skade av nervus facialis kan gi lammelse i samme sides ansiktshalvdel, noe som kalles ansiktslammelse (facialisparese).

Åttende hjernenerve

Åttende hjernenerve er hørsels- og balansenerven, på latin nervus vestibulocochlearis. Den går gjennom meatus acusticus internus og består egentlig av to deler: hørselsnerven (nervus cochlearis) og balansenerven (nervus vestibularis). Hørselsnerven bringer sanseinformasjon fra høreorganet (Cortis organ), mens balansenerven bringer sanseinformasjon fra balanseorganet til hjernen.

Skade på hørselsnerven gir hørselshemming, mens skade av balansenerven fører til svimmelhet og balanseforstyrrelse. Av og til kan det være kombinerte skader.

Niende hjernenerve

Niende hjernenerve er nervus glossopharyngeus, på norsk tunge-svelgnerven. Den er en blandet nerve. Den fører motoriske fibre til øvre del av svelgmusklene og sekretoriske fibre til den største spyttkjertelen, ørespyttkjertelen. Den har også sensoriske fibre som leder sanseinformasjon fra bakre del av svelget, samt smaksinformasjon fra bakre tredjedel av tungen.

Den går ut av skallehulen gjennom foramen jugulare sammen med tiende og ellevte hjernenerve.

Tiende hjernenerve

Hjernenerver. Den 10. hjernenerve, nervus vagus, og dens forgreninger.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Tiende hjernenerve er nervus vagus. Vagus betyr omflakkende, og navnet skyldes at den forsyner veldig mange av de indre organene. Den er den viktigste nerven i det parasympatiske nervesystemet. Den forsyner delvis også musklene i strupehodet.

Vagusnerven forlater skallehulen sammen med de store blodårene gjennom et stort skallehull, foramen jugulare. Nerven har forgreninger i nakkeområdet og går deretter ved siden av spiserøret og avgir grener til lungene og hjertet.

En bunt nerver går gjennom mellomgulvet sammen med spiserøret og danner et stort nettverk (plexus gastricus) på forsiden og baksiden av magesekken. Derfra går også forgreninger til de andre organene i bukhulen, slik som leveren, milten, galleblæren, bukspyttkjertelen, tynntarmen og størstedelen av tykktarmen.

Irritasjon av nervus vagus utløser reflekser som hoste og brekninger. I tillegg kan irritasjoner påvirker blodtrykk, puls og bevegelse og utskillelse i fordøyelseskanalen og luftveiene.

Ellevte hjernenerve

Ellevte hjernenerve er nervus accessorius. Accessorius betyr 'hjelper' eller 'ledsager' og sikter til at den utviklingsmessig er en «selvstendig» del av nervus vagus og går delvis over i denne. Den er rent motorisk og sender fibre til den skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) og til kappemuskelen (musculus trapezius) i rygg og nakke.

Tolvte hjernenerve

Tolvte hjernenerve er nervus hypoglossus. Den har bare motoriske fibre som går til tungemuskulaturen. Nerven går ut gjennom canalis hypoglossi i skallebunnen.

Ved lammelse av denne nerven vil tungen kunne skrumpe inn på den siden som er rammet. Når tungen da strekkes ut, vil den bøye seg mot den syke siden.

Hjernenerver

Nummer Romertall Latinsk navn Norsk navn
1 I nervus olfactorius luktenerven
2 II nervus opticus synsnerven
3 III nervus oculomotorius bevegelsesnerve til øyet
4 IV nervus trochlearis bevegelsesnerve til øyet
5 V nervus trigeminus trillingnerven
6 VI nervus abducens bevegelsesnerve til øyet
7 VII nervus facialis ansiktsnerven
8 VIII nervus vestibulocochlearis hørsels- og balansenerven
9 IX nervus glossopharyngeus tunge-svelgnerven
10 X nervus vagus den omflakkende nerven
11 XI nervus accessorius vagus' hjelpenerve
12 XII nervus hypoglossus tungenerven

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg