brystvorten

Brystvorten er en pigmentert forhøyning på hver side av brystet, med et mørkfarget, sirkulært område omkring. Det mørke området kalles forgården (areola mammae) og har store svette- og talgkjertler. Hos voksne kvinner er både den og selve brystvorten vanligvis større enn hos menn. Melkekjertlene, som produserer brystmelk, er modifiserte svettekjertler og har hver sin utførselsgang (ductus lactiferus). I alt munner 15–25 slike ganger ut på brystvorten. Gangene er utvidet (sinus lactiferus) like før munningen. Kjertlene er til stede hos begge kjønn, men har kjertelfunksjon kun hos kvinner som ammer.

Faktaboks

Også kjent som

mamilla, papilla mammaria

Endringer

Både brystvorten og forgården gjennomgår store forandringer under utviklingen, og er det første område som hos unge jenter gir brystet sin blivende form under puberteten.

Også under svangerskapet og i ammeperioden forandrer den sitt utseende. Pigmenteringen blir sterkere, samtidig som blodårene på huden omkring fremtrer tydeligere. Ikke sjelden ledsages dette av en prikkende fornemmelse, forårsaket av at kjertelvevet vokser. Under svangerskapet er kjertelvevet i brystet vanligvis lett å palpere.

Sammentrekning

Det autonome nervesystemet kontrollerer brystvortens innhold av glatt muskulatur, som ved sammentrekning får den til å fremtre sterkere. Dette kan skje reflektorisk ved berøring eller ved lokal kuldepåvirkning. Dette kan være av betydning for kvinner med såkalt «inntrukket» brystvorte og som har problemer med ammingen av den grunn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg