palpasjon

Palpasjon, medisinsk-diagnostisk undersøkelse der man utnytter undersøkerens følesans i fingertuppene, og pasientens eventuelle angivelse av smerter ved undersøkelsen. Palpasjon kan foretas med én eller to hender og kan inndeles i overflatisk og dyp palpasjon.

Ved overflatisk palpasjon kan man blant annet kjenne økt hudtemperatur ved infeksjoner, og «potetmelslignende» hudoverflate over en overbelastet sene (seneskjedebetennelse). Man kan palpere pulsen ved håndleddet eller på halsen.

Ved dyp palpasjon kan man blant annet kjenne en forstørret lever under den høyre ribbensbuen, uregelmessigheter rundt skulderbuen når skulderen er ute av ledd, eller observere at pasienten angir smerte ved palpasjon nedad til høyre for navlen ved blindtarmsbetennelse.

Ved klinisk undersøkelse benytter undersøkeren også andre sanser, særlig syn (inspeksjon) og hørsel (auskultasjon), men også luktesansen kan være viktig; ved for eksempel uremi (nyresvikt) og diabeteskoma får utåndingsluften en spesiell lukt. Tidligere benyttet legene smakssansen ved diagnostikk av diabetes ved å konstatere at urinen smakte søtt.

Det er fire grunnleggende undersøkelsesmetoder med latinske navn:

• Inspeksjon (inspectio): det å se på, betrakte kroppens overflate
• Palpasjon (palpatio): beføling, sakte berøring
• Perkusjon (percussio): banking med fingeren
• Auskultasjon (auscultatio): lytting