Morsmelk har en næringsverdi på rundt 290 kJ pr 100 ml. Melken er den ideelle ernæring og inneholder de vitaminer og mineraler spedbarnet trenger, iallfall de første 6 måneder. Det er en direkte sammenheng mellom D-vitamininnholdet i morens plasma og innholdet i melken. Hvis moren ikke sørger for høyt nok D-vitamininntak om vinteren, kan innholdet i melken bli for lavt.
Under svangerskapet skjer det forandringer i brystene under påvirkning av hormoner som dannes i morkaken. Melkeproduksjonen begynner samtidig med fødselen, som resultat av en komplisert hormonforandring mot slutten av svangerskapet. Brystmelkens sammensetning forandres i ammeperioden. Råmelk, kolostrum, som dannes de første dagene, har mye større innhold av proteiner, mindre av laktose og fett enn den senere melken. I tillegg har morsmelken mange gunstige egenskaper; den inneholder forskjellige proteiner som beskytter barnet mot infeksjoner, barnet kan ikke bli allergisk mot morsmelk, og brysternærte barn har større motstandsevne mot andre former for allergi. Morsmelk bidrar til optimal hjerneutvikling. Risikoen for utvikling av senere overvekt er redusert.
Produksjonen av morsmelk reguleres av forskjellige hormoner, det vesentligste heter prolaktin. Jo oftere barnet suger, desto mer dannes det prolaktin og dermed melk. For at melken skal komme lett ut, er et annet hormon, oksytocin, nødvendig. Dette hormonet begynner å virke når barnet suger på brystet og dermed utløser utdrivningsrefleksen. Oksytocin kan også begynne å virke via andre stimuli, for eksempel når moren tenker på barnet. Utdrivningsrefleksen kan lett hemmes av forskjellige påvirkninger, for eksempel når moren er engstelig eller trett. Det virker da som om melken plutselig blir borte, men det som i virkeligheten skjer, er at melken ikke kommer ut av brystkjertelen. For å få stimulert produksjonen, og for at barnet skal lære seg å suge, er det viktig å legge barnet til brystet snart etter fødselen.
Den mengde melk barnet trenger, er forskjellig fra barn til barn og for den enkelte fra dag til dag. For noen tar det tid før melkeproduksjonen er tilpasset barnets behov. Dersom produksjonen er for liten, skal barnet få hyppigere måltider, helst på begge bryst til hvert måltid, gjerne 10–12–14 ganger i døgnet. Melkeproduksjonen vil da øke slik at barnets behov kan dekkes. Antallet måltider kommer fort ned i 5–6 om dagen, ofte med ett måltid om natten i tillegg den første tiden.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.