Amming, det å amme, gi spedbarn brystmelk. Amming er den beste og kan være den letteste måten å gi barnet føde på. I tillegg sikrer den kontakten mellom mor og barn, noe som betyr mye følelsesmessig for begge.

Refleksene utløst fra brystvortene under amming hjelper moren i den første tiden med den kroppslige omstillingen etter fødselen, og amming hjelper henne til å komme ned i normalvekt.

Morsmelk har en næringsverdi på rundt 290 kJ pr 100 ml. Melken er den ideelle ernæring og inneholder de vitaminer og mineraler spedbarnet trenger, iallfall de første 6 måneder. Det er en direkte sammenheng mellom D-vitamininnholdet i morens plasma og innholdet i melken. Hvis moren ikke sørger for høyt nok D-vitamininntak om vinteren, kan innholdet i melken bli for lavt.

Under svangerskapet skjer det forandringer i brystene under påvirkning av hormoner som dannes i morkaken. Melkeproduksjonen begynner samtidig med fødselen, som resultat av en komplisert hormonforandring mot slutten av svangerskapet. Brystmelkens sammensetning forandres i ammeperioden. Råmelk, kolostrum, som dannes de første dagene, har mye større innhold av proteiner, mindre av laktose og fett enn den senere melken. I tillegg har morsmelken mange gunstige egenskaper; den inneholder forskjellige proteiner som beskytter barnet mot infeksjoner, barnet kan ikke bli allergisk mot morsmelk, og brysternærte barn har større motstandsevne mot andre former for allergi. Morsmelk bidrar til optimal hjerneutvikling. Risikoen for utvikling av senere overvekt er redusert.

Produksjonen av morsmelk reguleres av forskjellige hormoner, det vesentligste heter prolaktin. Jo oftere barnet suger, desto mer dannes det prolaktin og dermed melk. For at melken skal komme lett ut, er et annet hormon, oksytocin, nødvendig. Dette hormonet begynner å virke når barnet suger på brystet og dermed utløser utdrivningsrefleksen. Oksytocin kan også begynne å virke via andre stimuli, for eksempel når moren tenker på barnet. Utdrivningsrefleksen kan lett hemmes av forskjellige påvirkninger, for eksempel når moren er engstelig eller trett. Det virker da som om melken plutselig blir borte, men det som i virkeligheten skjer, er at melken ikke kommer ut av brystkjertelen. For å få stimulert produksjonen, og for at barnet skal lære seg å suge, er det viktig å legge barnet til brystet snart etter fødselen.

Den mengde melk barnet trenger, er forskjellig fra barn til barn og for den enkelte fra dag til dag. For noen tar det tid før melkeproduksjonen er tilpasset barnets behov. Dersom produksjonen er for liten, skal barnet få hyppigere måltider, helst på begge bryst til hvert måltid, gjerne 10–12–14 ganger i døgnet. Melkeproduksjonen vil da øke slik at barnets behov kan dekkes. Antallet måltider kommer fort ned i 5–6 om dagen, ofte med ett måltid om natten i tillegg den første tiden.

I følge Helsedirektoratets retningslinjer (2016) er morsmelk den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det. Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres.

Barnet bør fortsette å få morsmelk ved siden av annen mat, ihvertfall ut første leveår. I U-land er amming av enda større betydning enn hos oss, fordi det gir riktig ernæring og barnet unngår infeksjoner fra skitne flasker. Brystbarn har lavere dødelighet enn kunstig ernærte barn. Verdens helseorganisasjon anbefaler amming i to år.

Aktiv slanking frarådes i ammeperioden fordi miljøgifter som er løst opp i fettet, frigjøres og kan gå over i melken. Ellers tilrådes et normalt kosthold. Det er ingen grunn til å unngå bestemte næringsmidler før det eventuelt viser seg at barnet reagerer på noe.

Nikotin konsentreres i brystmelken og øker risikoen for kolikk. Alkohol går over i melken i samme konsentrasjon som i morens blod. Mengden barnet får i seg, er liten, og et sjeldent glass vin gjør neppe skade. Er det jevnlig alkohol i melken, vil barnet få i seg en del, og kan få en forsinket utvikling. Det rådes til totalavhold de første 6 ukene etter fødselen, og til at mor venter med å amme et par timer etter inntak av alkohol. Barnet merker alkohol i melken og kan reagere med aversjon. En promille på over 0,5 hemmer utdrivningsrefleksen.

Såre og ømme brystvorter er ofte et stort problem ved ammingen. Store smerter kan lindres ved å ha på lokalbedøvende salve like før ammingen. Etter ammingen bør brystvortene luftes. Det er også viktig med god bryst- og håndhygiene under ammingen.

For stor sammentrekning av ringmuskelen ved munningen av melkegangene fører til opphopning av melk i brystene, melkespreng. En av årsakene til dette er økt blod- og lymfegjennomstrømning i brystene, noe som er vanlig noen uker etter fødselen. Brystene blir spente og rødflammede, ammingen går dårlig, noe som er med på å forverre situasjonen. Man kjenner harde og ømme partier i brystet. Av og til utvikles en brystbyll, mastitt, med blant annet feber. Behandlingen består i tømming av brystet, ved oftere amming, gjennom å melke brystet med hendene eller med pumpe. Brystbyll behandles med antibiotika.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.