brystene

Brystene ligger i høyde med tredje til sjette ribben, ofte med aksene litt utadvendt. Mellom brystene sees en individuelt forskjellig hudkløft (sinus mammarum). Omtrent midt på hvert bryst ligger brystvorten (mamilla, papilla mammaria), omgitt av et ringformet, pigmentert hudparti (areola mammae). Det kan fremvise små punktformede forhøyninger, de såkalte Montgomerys kjertler. I området rundt brystvorten er det tallrike glatte muskelceller, som ved berøring trekker seg reflektorisk sammen og gjør brystvorten mer fremstikkende, noe som er av stor betydning for spedbarnets mulighet for næringsopptak. Brystet er bygd opp av kjertelvev, melkekjertler (glandulae mammariae), omgitt av fettvev i forskjellig grad.

Melkekjertlene produserer og skiller ut brystmelk, som er den naturlige ernæringen for spedbarn. Melken er mindre proteinholdig enn kumelk, men inneholder mer karbohydrat og omtrent like mye fett. Kjertlene og fettvevet er forbundet med den underliggende brystmuskulaturens fascie ved hjelp av mer eller mindre løst bindevev, noe som gjør brystene bevegelige i forhold til underlaget. Denne bevegeligheten er et viktig trekk for utelukkelse av forskjellige patologiske tilstander, som mange ganger kan skape sammenvoksninger med brystfascien. Etter menopausen kan kjertelvevet for en stor del bli omdannet til fett- og bindevev.

Brystkjertlene utvikles til å begynne med likt hos begge kjønn, som varianter av svettekjertler. I løpet av puberteten begynner brystene å vokse hos jentene, under påvirkning av kjønnshormoner dannet i eggstokkene. Til å begynne med er det mest fettdannelse, først slik at det pigmenterte området rundt brystvorten blir mer fremtredende, senere også det omkringliggende hudområdet. Først ved påbegynt svangerskap begynner selve melkekjertlene å utvikle seg, på grunn av hormoner fra eggstokkenes gule legeme og fra morkaken. Noen kvinner merker dette meget tidlig som en økt fasthet eller «tyngdefølelse» i brystene. Samtidig øker pigmenteringen rundt brystvorten, og det kan ofte komme arrlignende striper (striae) i huden. Hele brystet vokser, ikke sjelden med synlige blodårer på overflaten, og med følbare, forstørrede melkekjertler.

Omtrent samtidig med fødselen danner forlappen i hypofysen hormonet prolaktin, som setter kjertlenes produksjon av melk (laktogenese) i gang. Den utløsende faktor er imidlertid barnets sugerefleks, som sammen med et hormon fra hypofysens baklapp (oxytocin) får melkekjertlene til å trekke seg litt sammen, slik at den første melken (råmelk eller kolostrum) «pumpes» ut. Disse impulsene kan imidlertid påvirkes i negativ retning ved angst, smerte eller opphisselse. Ro og trivsel er derfor viktig under ammingen.

Kjertelvevet til hvert bryst består av 15 til 20 kjegleformede lapper (lobi) som er radiært ordnet rundt brystvorten (mamillen), og som igjen er oppdelt i mindre enheter (lobuli). Hver lapp består av en sammensatt tubulo-alveolær kjertel med en utførselsgang (melkegang, ductus lactiferus). Gangen utvider seg før den munner ut på brystvorten, slik at noe av melken kan «lagres» hos kvinner som ammer, og den er omgitt av såkalte myoepiteliale celler som spiller en rolle ved transporten av melk gjennom melkegangen. I en melkeproduserende kjertel (mamma lactans) vokser kjertellappene, som er bygd opp av kubisk epitel, i størrelse.

For å opprettholde en vedvarende produksjon av melk (galaktopoese, vanligvis omtrent 500 milliliter daglig), er en regelmessig amming (laktasjon) nødvendig. Hos menneskene kan dette opprettholdes over flere år. Uregelmessighet i denne rutinen kan lett føre til brystbetennelse (mastitt). Etter at ammingen er over, kan kjertelvevet tilbakedannes nesten fullstendig. Enkelte barn kan kort etter fødselen produsere såkalt «heksemelk» (lac neonatorum), på grunn av at morens østrogener ennå virker inn på barnets kjertelvev. Også overtallige brystvorter (polyteli) kan noen ganger sees som parvise pigmenterte vorter under brystene.

Brystenes lymfedrenasje er av stor betydning som metastasevei, det vil si spredningsvei for ondartede svulster i kjertelvevet. I et nett av overflatiske og dype lymfeganger som står i forbindelse med hverandre, blir lymfen ledet på følgende måter:

• Aksillær drenasje fra brystets øvre, laterale kvadrant til armhulens lymfeknuter (nodi lymphatici axillares).
• Interkostal drenasje fra den mediale delen av kjertelen via kjertler langs brystbenet, opp til de dype halsknutene (nodi lymphatici cervicales profundi).
• Muskulær drenasje fra de sentrale kjertelområdene gjennom den store brystmuskelen (musculus pectoralis major) til armhulens knuter.

Det er også forbindelser mellom lymfenettet på de to sidene, slik at brystkreft kan spres fra det ene brystet og til det andre. Derfor bør både brystene og den tilhørende armhulen undersøkes med jevne mellomrom.

• brystmelk
• amming
• brystbetennelse
• mastalgi