Brystkjertlene utvikles til å begynne med likt hos begge kjønn, som varianter av svettekjertler. I løpet av puberteten begynner brystene å vokse hos jentene, under påvirkning av kjønnshormoner dannet i eggstokkene. Til å begynne med er det mest fettdannelse, først slik at det pigmenterte området rundt brystvorten blir mer fremtredende, senere også det omkringliggende hudområdet. Først ved påbegynt svangerskap begynner selve melkekjertlene å utvikle seg, på grunn av hormoner fra eggstokkenes gule legeme og fra morkaken. Noen kvinner merker dette meget tidlig som en økt fasthet eller «tyngdefølelse» i brystene. Samtidig øker pigmenteringen rundt brystvorten, og det kan ofte komme arrlignende striper (striae) i huden. Hele brystet vokser, ikke sjelden med synlige blodårer på overflaten, og med følbare, forstørrede melkekjertler.
Omtrent samtidig med fødselen danner forlappen i hypofysen hormonet prolaktin, som setter kjertlenes produksjon av melk (laktogenese) i gang. Den utløsende faktor er imidlertid barnets sugerefleks, som sammen med et hormon fra hypofysens baklapp (oxytocin) får melkekjertlene til å trekke seg litt sammen, slik at den første melken (råmelk eller kolostrum) «pumpes» ut. Disse impulsene kan imidlertid påvirkes i negativ retning ved angst, smerte eller opphisselse. Ro og trivsel er derfor viktig under ammingen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.