CIS, tidlige mikroskopiske kreftforandringer eller forstadier til kreft inne i det vev (epitel) som den aktuelle kreftform utgår fra. Betegner unormal tilvekst av celler som man antar har mistet flere kontrollmekanismer, men som ikke viser sikre kreftegenskaper som infiltrasjon eller spredning ut av epitelet.

Man vet at CIS ofte, men langt fra alltid, gir opphav til klinisk manifeste, ondartede kreftsvulster. Frekvensen av og tiden det tar for videreutvikling til klinisk alvorlige kreftsvulster, varierer mye. Celler fra cancer in situ rives lett løs og påvises ved cytologiske prøver av avskrap fra epitelet, f.eks. fra livmorhalsen, eller som løsrevne celler i urin fra blære med CIS-forandringer. Slike løsrevne celler viser varierende grader av atypi, eventuelt klare ondartede trekk. Det er vanskelig eller umulig å forutsi når CIS-forandringer utvikler seg til klinisk kreftsykdom. Man fjerner derfor cancer in situ med god margin hvis dette lar seg gjøre fra aktuelle organer uten å skade funksjonen vesentlig (f.eks. fra livmorhals eller en føflekk med såkalt melanoma in situ). I andre organer som urinblære, brystkjertelvev, prostata eller testikkel, er CIS av og til så diffust utbredt at man enten velger å følge pasienten med nøye etterkontroller eller fjerner hele organet forebyggende, avhengig av type og utbredelse av CIS og vurdering av totalsituasjonen for pasienten.

Man håper å utvikle histokjemiske markører for lettere å skille «fredelige» CIS-forandringer fra de med stor risiko for videre kreftutvikling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.