Disposisjon, anlegg for visse sykdommer. I vanlig bruk benyttes begrepet disposisjon mest om arvelige eller strukturmessige trekk som gjør at gitte egenskaper opptrer hyppigere hos noen personer enn hos andre, dersom visse miljøfaktorer er til stede. Ett eksempel gjelder det forholdet at barn som har Downs syndrom, får luftveisinfeksjoner oftere enn andre barn. Dette kommer av at barn med Downs syndrom har dårligere immunforsvar enn andre. Det kan også skyldes at de har nedsatt evne til å rense luftveiene på grunn av dårlig muskelkraft.

Enkelte vevstyper er av stor betydning for utviklingen av for eksempel insulintrengende diabetes, Bekhterevs sykdom, multippel sklerose og andre sykdommer. (Det som faktisk disponerer for utviklingen av sykdommene, er arvelige egenskaper på overflaten av cellene, det såkalte HLA-systemet.) Visse av vevstypene gir i seg selv, eller i kombinasjon med andre typer, en sterkt økt risiko for tilstanden. Andre vevstyper beskytter effektivt.

Det finnes et stort antall med slike genetiske risikofaktorer som enten disponerer for, eller som beskytter mot, sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Hva som blir sluttresultat for en gitt person, avhenger av personens livsstil og av tilfeldige, individuelle forhold. Mange av sammenhengene gjelder imidlertid for grupper, og en kan derfor ikke gi absolutte svar når det gjelder om den enkelte får en genetisk disponert sykdom eller ikke.

Testing for slike disponerende faktorer er regulert i bioteknologiloven.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.