disposisjon - medisin

Disposisjon er i genetikken det å ha anlegg for visse sykdommer. I vanlig bruk benyttes begrepet disposisjon mest om arvelige eller strukturmessige trekk som gjør at gitte egenskaper opptrer hyppigere hos noen personer enn hos andre, dersom visse miljøfaktorer er til stede.

For eksempel får barn med Downs syndrom oftere luftveisinfeksjoner enn andre barn. Dette kommer av at barn med Downs syndrom har dårligere immunforsvar enn andre. Det kan også skyldes at de har nedsatt evne til å rense luftveiene på grunn av dårlig muskelkraft.

Vevstyper

Enkelte vevstyper er av stor betydning for utviklingen av for eksempel insulintrengende diabetes, Bekhterevs sykdom, multippel sklerose og andre sykdommer. Det som faktisk disponerer for utviklingen av sykdommene er arvelige egenskaper på overflaten av cellene, det såkalte HLA-systemet. Noen av vevstypene gir i seg selv, eller i kombinasjon med andre typer, en sterkt økt risiko for en tilstand. Andre vevstyper beskytter effektivt.

Genetiske risikofaktorer

Det finnes et stort antall med slike genetiske risikofaktorer som enten disponerer for, eller som beskytter mot, sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Hva som blir sluttresultatet for en gitt person, avhenger av personens livsstil og av tilfeldige, individuelle forhold. Mange av sammenhengene gjelder imidlertid for grupper, og en kan derfor ikke gi absolutte svar når det gjelder om den enkelte får en genetisk disponert sykdom eller ikke.

Testing for slike disponerende faktorer er regulert i bioteknologiloven.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg