Yrkeshygiene, en del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidslivet. Bruken av begrepet er avtagende, men arbeidsoppgavene til fagområdet inngår i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). Målet med yrkeshygienen er å fremme helsen blant arbeidstagerne og å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og yrkesskader. Yrkeshygiene omfatter bl.a. identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer (bl.a. støv, gass, giftstoffer, løsemidler, stråling, støy, vibrasjoner, uheldige arbeidsstillinger, mikrobiologi m.m.) og vurdering av risiko for helseskade for personer som utsettes for slike faktorer, samt forslag til forebyggende tiltak. Yrkeshygiene som fagområde har nær kontakt med arbeidsmedisin.

De første spesialutdannede yrkeshygienikere ble ansatt i Arbeidstilsynet i 1974. Yrkeshygienikere er ikke leger (i motsetning til sykehushygienikere), men kan være ingeniører eller universitetsutdannede realister med forskjellig type bakgrunn, og utdannes ved etterutdanningskurs. Yrkeshygienikerne i Norge har laget en sertifiseringsordning, men tittelen er ikke beskyttet. Yrkeshygienikere finnes nå i de fleste store bedriftshelsetjenester og ved arbeidsmedisinske avdelinger på sykehus. 

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at bestemmelser om yrkeshygiene gitt i eller i medhold av lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. av 17. juni 2005 blir overholdt. Det er således ikke helsemyndighetene, men arbeidsmiljømyndighetene som fører statlig tilsyn med det yrkeshygieniske arbeidet i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.