Ekstern fiksasjon er en utvendig fiksasjonsanordning for å stabilisere en brukket knokkel. Støtteapparatet består av metaller som er festet til benet med skruer som går gjennom huden og inn i benet. Ekstern fiksasjon var tidligere mye brukt ved behandling av håndleddsbrudd, men brukes nå mest ved behandling av alvorlige bruddskader.

Riktig stell av huden rundt pinnene og skruene er viktig. Betennelse er allikevel en vanlig komplikasjon og må av og til behandles med antibiotika eller skifte av den betente pinnen eller skruen. I noen tilfeller kan den eksterne fiksasjonen byttes til en indre fiksasjonsanordning, for eksempel plate eller nagle, i løpet av behandlingen. Dette er ofte i tilfeller der bløtdelene (hud og muskulatur omkring bruddet) er så skadet at de behøver noen dager eller uker i ro før endelig indre fiksasjon av bruddet er mulig. Andre ganger er ekstern fiksasjon den endelige behandlingen, og fiksasjonsrammen beholdes til bruddet er tilhelt, ofte i mange uker, av og til flere måneder.

Ekstern fiksasjon kan også benyttes til gradvis korreksjon av feilstillinger, enten for å rette opp brudd som har grodd skjevt, eller ved korreksjon av ervervede aksefeil i lange rørknokler eller ved benlengdeforskjell (se osteotomi og benforlengelse). I disse tilfellene lager kirurgen et kunstig brudd, og bruker rammen til å rette opp stillingen på knokkelen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.