Bruddbehandling, behandling av knokkelbrudd.

Førstehjelpen består i å støtte bruddet for å dempe smerte og for å hindre komplikasjoner inntil legen kommer. Et brudd vil alltid gi smerter som skyldes at bruddendene beveger seg mot hverandre. Denne bevegelsen kan også skade nerver og blodårer.

En eventuell blødning skal stoppes med en trykkbandasje. Sår skal dekkes med bandasje.

Inntil en lege kan se på skaden, holdes bruddstedet i ro ved hjelp av en spjelking. En kan bruke det som er tilgjengelig av stive gjenstander, f.eks. en stokk, en stav, sammenrullede aviser eller lignende. Spjelkingen skal polstres godt med tøy og festes med elastiske bind, tørklær, skjerf eller gasbind. På begge sider av bruddet skal spjelkene rekke forbi leddene.

Ved større bruddskader kan pasienten få sjokk på grunn av smerter eller blodtap. En må derfor sørge for at pasienten ligger best mulig, han må dekkes til så han ikke fryser, og transporteres så skånsomt som mulig til lege. Feilstillinger bør rettes ut ved å trekke i brukket arm eller ben, og holde litt strekk mens spjelken legges på. Dette virker smertelindrende og bedrer blodsirkulasjonen.

Forskjellige bruddtyper: Lårbensbrudd og lårhalsbrudd. Spjelken må rekke helt fra foten og opp til armhulen. Lårbensbrudd kan gi store blødninger inne i låret. Det er derfor viktig å overvåke pasienten. Skinnen skal polstres godt.

Leggbrudd. Spjelken skal rekke fra fot til hofte. God polstring er nødvendig.

Ankel- og fotbrudd. Benet spjelkes fra tærne til kneet.

Underarms- og håndleddsbrudd. Armen kan legges i fatle, og eventuelt spjelkes fra hånd til albue.

Overarmsbrudd. Armen legges i fatle og festes forsiktig inntil kroppen med et skjerf eller et tørkle.

Kragebensbrudd behandles på samme måte som overarmsbrudd.

Ribbensbrudd gir sterke smerter ved innånding, hosting eller nysing, men denne typen brudd trenger ingen spesiell førstehjelp. Ved større skade kan pasienten få brudd på flere ribben, eller ribbena kan stikke hull på lungene slik at pasienten får pustebesvær. Ved denne typen skader må en straks kontakte lege.

Nakkebrudd er en svært alvorlig skade, som ofte oppstår ved trafikkulykker eller stup på grunt vann. Pasienten er ofte bevisstløs, og det kan bli nødvendig å gi kunstig åndedrett. Hvis pasienten skal flyttes, f.eks. med bil, må en være ytterst forsiktig og passe på at nakken er i absolutt ro. En skal ikke forsøke å rette opp en feilstilling av nakken. Hvis pasienten er bevisstløs og ikke puster, må en imidlertid få gitt kunstig åndedrett. Lege må tilkalles.

Ryggbrudd er smertefullt, men oftest ikke farlig. Det kan imidlertid føre til farlige skader på ryggmargen. En må derfor undersøke om pasienten har normal følelse i bena, og om han kan bevege føttene. Pasienten legges flatt og transporteres skånsomt til lege.

Brudd på hodeskallen. Hodeskader gir ofte bevissthetsforstyrrelse. All behandling må rette seg etter det. Sår dekkes og bandasjeres. Pasienten transporteres til lege under konstant overvåking. En må passe på åndedrettet. Er pasienten bevisstløs, må han legges i stabilt sideleie. Hvis pasienten blør fra øre, nese eller munn, uten at det er noen synlig skade, kan dette være tegn på brudd av hodeskallens bunn (se basisfraktur).

Endelig bruddbehandling gjøres hos lege, ved legevakt eller på sykehus etter at røntgen er tatt. Behandlingen kan gjennomføres enten uten operasjon (konservativ bruddbehandlig) eller med operasjon (operativ bruddbehandling). Dette avhenger av hva slags type brudd som foreligger og hvor det er lokalisert. Målet med bruddbehandlingen er så langt som mulig å gjenvinne tidligere funksjon. Ved de fleste bruddtyper lar det seg gjøre ved å sette bruddet på plass i lokalbedøvelse og deretter stabilisere det med gips eller skinne (ortose) inntil bruddet har grodd. Gipstiden vil variere med lokalisasjonen av bruddet og øke med pasientens alder. Noen brudd må opereres for å oppnå et best mulig resultat, dette gjelder f. eks. lårhalsbrudd, lårbensbrudd, åpne brudd og mange brudd som går inn i ledd. Opptreningstiden kan være lang og det er viktig at pasienten følger de instruksjonene som gis av lege i forhold til trening og belastning for å oppnå et best mulig sluttresultat.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.