Bruddbehandling er behandling av knokkelbrudd.
Ben som er brukket og ute av posisjon i forhold til hverandre må bringes tilbake i posisjon for å gro riktig. Dette kan skje ved at bruddstedet holdes i ro på ulike måter, ved skinner, gips, eller ved kirurgisk behandling med nagler i og plater ved benet.
Bildet viser røntgenbilde av et brukket albueben, ulna.
Stabilisering av bruddet gir smertelindring, og kan begrense ytterligere skade av nærliggende blodårer og nerver. Inntil en lege kan se på skaden, skal bruddet stabiliseres ved hjelp av en spjelking. Tilgjengelige gjenstander brukes, for eksempel grener, staver eller sammenrullede aviser. Spjelkingen skal polstres godt med tøy for å beskytte huden, og festes med elastiske bind, tørklær, skjerf eller gasbind. Spjelkene skal gå forbi leddet over og under bruddstedet, det vil for eksempel si at et leggbrudd må stabiliseres fra ovenfor kneleddet til nedenfor ankelleddet.
Førstehjelp ved brudd
Stabilisering av bruddet gir smertelindring, og kan begrense ytterligere skade av nærliggende blodårer og nerver. En eventuell blødning skal stoppes med en trykkbandasje. Sår skal dekkes med bandasje.
Feilstillinger bør rettes ut ved å trekke i brukket arm eller bein, og holde litt strekk mens spjelken legges på. Dette virker smertelindrende og bedrer blodsirkulasjonen.
Inntil en lege kan se på skaden, skal bruddet stabiliseres ved hjelp av en spjelking. Tilgjengelige gjenstander brukes, for eksempel grener, staver eller sammenrullede aviser. Spjelkingen skal polstres godt med tøy for å beskytte huden, og festes med elastiske bind, tørklær, skjerf eller gasbind. Spjelkene skal gå forbi leddet over og under bruddstedet, det vil for eksempel si at et leggbrudd må stabiliseres fra ovenfor kneleddet til nedenfor ankelleddet.
Ved større bruddskader kan pasienten gå i sjokk på grunn av smerter eller blodtap. Man må derfor sørge for at pasienten ligger best mulig, pasienten må dekkes til så vedkommende ikke fryser, og transporteres så skånsomt som mulig til lege.
Forskjellige bruddtyper
Ribbensbrudd
Brudd i ribben gir sterke smerter ved innånding, hosting eller nysing, men denne typen brudd trenger ingen spesiell førstehjelp. Ved større skade kan pasienten få brudd på flere ribben, eller ribbena kan stikke hull på lungene slik at pasienten får pustebesvær (pneumothorax). Ved denne typen skader må en straks kontakte lege.
Nakkebrudd
Brudd i nakken er en svært alvorlig skade som ofte oppstår ved trafikkulykker eller stup på grunt vann. Pasienten er ofte bevisstløs, og det kan bli nødvendig å gi kunstig åndedrett. Hvis pasienten skal flyttes, må en være ytterst forsiktig og passe på at nakken er i absolutt ro. En skal ikke forsøke å rette opp en feilstilling av nakken. Hvis pasienten er bevisstløs og ikke puster, må en imidlertid få gitt kunstig åndedrett. Lege må tilkalles.
Ryggbrudd
Ryggbrudd er smertefullt, men oftest ikke farlig. Det kan imidlertid føre til farlige skader på ryggmargen. En må derfor undersøke om pasienten har normal følelse i bena, og kan bevege føttene. Pasienten legges flatt og transporteres skånsomt til lege.
Brudd på hodeskallen
Hodeskader gir ofte bevissthetsforstyrrelse. All behandling må rette seg etter det. Sår dekkes og bandasjeres. Pasienten transporteres til lege under konstant overvåking. Den som følger pasienten må passe på åndedrettet. Er pasienten bevisstløs, må han legges i stabilt sideleie. Hvis pasienten blør fra øre, nese eller munn, uten at det er noen synlig skade, kan dette være tegn på brudd av hodeskallens bunn, det vil si basisfraktur.
- Les mer om hodeskade
Andre brudd
Røntgenbilde av skulderpartiet til en pasient viser kragebensbrudd.
Lårbensbrudd og lårhalsbrudd: Spjelken må rekke helt fra foten og opp til armhulen. Lårbensbrudd kan gi store blødninger inne i låret. Det er derfor viktig å overvåke pasienten. Skinnen skal polstres godt.
Leggbrudd: Spjelken skal rekke fra fot til hofte. God polstring er nødvendig.
Ankel- og fotbrudd: Benet spjelkes fra tærne til kneet.
Underarms- og håndleddsbrudd: Armen kan legges i fatle, og eventuelt spjelkes fra hånd til albue.
Overarmsbrudd: Armen legges i fatle og festes forsiktig inntil kroppen med et skjerf eller et tørkle.
Kragebensbrudd: behandles på samme måte som overarmsbrudd.
Endelig bruddbehandling
Endelig bruddbehandling gjøres hos lege, ved legevakt eller på sykehus etter at røntgenbilder er tatt. Behandlingen kan gjennomføres enten uten operasjon, det vil si konservativ bruddbehandling, eller med operasjon, altså kirurgisk bruddbehandling.
Fremgangsmåten for behandlingen avhenger av hva slags type brudd som foreligger og hvor det er lokalisert. Målet med bruddbehandlingen er så langt som mulig å gjenvinne tidligere funksjon.
Konservativ behandling
Ved de fleste bruddtyper lar det seg gjøre å stabilisere det med gips eller skinne (ortose) inntil bruddet har grodd, eventuelt etter først å sette bruddet på plass i lokalbedøvelse (reponering). Gipstiden vil variere med lokalisasjonen av bruddet og øke med pasientens alder.
Kirurgisk behandling
Røntgenbilde etter operasjon av et brudd i skinnebenet, tibia. Bendelene er fiksert sammen med skruer og plate for at benet skal gro i riktig stilling.
Noen brudd må opereres for å oppnå et best mulig resultat. Dette gjelder for eksempel lårhalsbrudd, lårbensbrudd, åpne brudd og mange brudd som går inn i ledd. Opptreningsperioden kan være lang, og det er viktig at pasienten følger de instruksjonene som gis av lege hva gjelder trening og belastning for å oppnå et best mulig sluttresultat.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Ortopedi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.