Elektronmikroskopi, mikroskopisk undersøkelse der elektroner blir brukt som «lyskilde». Man bombarderer det spesielt fremstilte preparatet som skal undersøkes, med en strøm av elektroner. Bildet man ser, vil være et skyggebilde i nyanser av grått. Det kan være forstørret mange tusen ganger. Fordi elektronmikroskopet muliggjør en forstørrelse langt over det et vanlig lysmikroskop gjør, anvendes det til undersøkelse av finere detaljer i celler og vev samt til undersøkelse av virus og bakterier. Ved vanlig mikroskopering (lysmikroskopi) sender man lys gjennom eller på det som man vil undersøke, og ser i mikroskopet et bilde som kan inneholde alle spekterets farger. Forstørrelsesgraden er begrenset til et par hundre ganger.

Elektronene går gjennom et ultratynt skåret vevssnitt som er kontrastert med tungmetaller (osmium) i varierende grad, avhengig av tettheten i det som undersøkes.

En naturlig eller brukket overflate blir kledd med et tynt lag med gull før elektronstrålen blir sveipet (skannet) over den. Man får frem et tredimensjonalt bilde av overflaten og kan f.eks. fremstille porer og kanaler i celler og vev.

Man utsetter vevet eller preparatet for antistoffer mot celle- eller vevsbestanddeler. Reaksjonsstedet mellom antigen og antistoff synliggjøres ved hjelp av antistoffkobling med gullpartikler med ulik størrelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.