immunhistokjemi

Immunhistokjemi, immunologisk teknikk brukt på vevssnitt. Brukes teknikken på celleutstryk, kalles den immuncytokjemi.

Faktaboks

Uttale
immˈunhistokjemˈi
Også kjent som

immunhistologi

Bruksområde

Disse immunundersøkelsene utgjør et supplement til vanlig histologisk og cytologisk (morfologisk) mikroskopisk undersøkelse av vev og forandringer (sykdom) i vev. Undersøkelsene påviser spesifikke stoffer (som oftest proteiner) som finnes i cellenes cytoplasma, i cellemembranene eller i cellekjernen. Dette er spesielt viktig for sikrere typebestemmelse av kreftsvulster, for sikker identifisering av infeksiøse agens (bakterier og virus) i celler og vev, og i diagnostisering av immunologisk sykdom i hud, nyrer og blodårer. Immunhistokjemi og immuncytokjemi er verdifulle teknikker som har stor anvendelse i medisinsk forskning.

Metode

Immunundersøkelsene utføres ved at antistoffet legges på et vevssnitt (immunhistokjemi) eller celleutstryk (cytologisk preparat; derfor kalt immuncytokjemi). Dersom det relevante antigen (epitop, antigen determinant) finnes i vevet, vil antistoff og antigen bindes spesifikt til hverandre.

Antigen-antistoffkomplekset synliggjøres deretter slik at man kan se om og eventuelt hvor reaksjonen har funnet sted i cellene og vevet. Deteksjonssystemene kan være såkalte immunfluorescensteknikker, der man benytter fluorokromer, det vil si stoffer som lyser opp når de belyses med lys av spesiell bølgelengde, eller såkalte immunenzymteknikker, der man benytter enzymer, hvor fargekomplekser fremkalt av enzym og substrat kan sees i vanlig lysmikroskop.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg