Endoskopisk ultralyd, undersøkelsesmetode som kombinerer endoskopi med ultrafremstilling av indre organer. Oppløsningen i et ultralydbilde blir høyere med høyere frekvens på ultralydbølgene, men samtidig reduseres evnen til å trenge gjennom vev. Ved regulær ultralyd må en redusere oppløsningen for å kunne se gjennom hud og underhudsfett. Ved å plassere ultralydhodet inne i fordøyelseskanalen kommer man svært tett innpå en del indre organer, og dermed kan en øke lydbølgefrekvensen og billedkvaliteten. Endoskopisk ultralyd bruker gjerne frekvenser fra 7,5–12 MHz eller høyere. Ultralydhodet kan enten bygges inn i tuppen av spesialendoskop, eller man kan bruke tynne ultralydsonder som kan føres gjennom arbeidskanalen på et vanlig endoskop. Disse sondeinstrumentene har god oppløsning, men begrenset dybdepenetrasjon, og egner seg best til å studere vegglagene i fordøyelseskanalen. Endoskopisk ultralyd kan også brukes til å ta rettede finnålsvevsprøver gjennom endoskopet. Undersøkelsen brukes først og fremst i diagnostikk og stadievurdering av svulster, og til prøvetaking f.eks av lymfeknuter hos pasienter med forstørrede lymfeknuter som vurderes med tanke på kirurgisk behandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.