Endoskopisk ultralyd er en undersøkelsesmetode som kombinerer endoskopi med ultralydfremstilling av indre organer.

Faktaboks

Uttale
endoskˈopisk ultralyd

Jo høyere frekvens det er på ultralydbølgene, jo bedre blir oppløsningen i et ultralydbilde, men samtidig reduseres evnen til å trenge gjennom vev. Med ultralydhodet utenpå kroppen må man bruke lavere frekvens for at ultralydbølgene skal nå frem til organer dypt i kroppen, noe som gjør at oppløsningen blir redusert. Ved å plassere ultralydhodet inn i kroppens hulrom, for eksempel fordøyelseskanalen, kommer man svært tett innpå en del indre organer, og dermed kan man øke lydbølgefrekvensen og bildekvaliteten.

Endoskopisk ultralyd bruker gjerne frekvenser fra 7,5–12 MHz eller høyere. Ultralydhodet kan enten bygges inn i tuppen av spesialendoskop, eller man kan bruke tynne ultralydsonder som kan føres gjennom kanalen på et vanlig endoskop. Disse sondeinstrumentene har god oppløsning, men begrenset dybdepenetrasjon, derfor egner de seg best til å studere vegglagene i fordøyelseskanalen.

Endoskopisk ultralyd kan også brukes til å ta rettede finnålsvevsprøver gjennom endoskopet. Undersøkelsen brukes først og fremst for å diagnostisere svulster og dele dem inn i stadier. Det er også mulig å ta prøver av for eksempel forstørrede lymfeknuter hos pasienter som vurderes med tanke på kirurgisk behandling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg