ultralydundersøkelse

De fleste ultralydundersøkelser gjøres med et lydhode som føres på huden over området som undersøkes. Dette kalles transkutan ultralydundersøkelse. Disse undersøkelsene er smertefrie og kan gjøres uten risiko for pasienten.

Det finnes en rekke spesielle lydhoder som kan føres inn i kroppens hulrom, som spiserør, tarm og skjede, og med kateterteknikk inn i blodårer helt ned til 1 mm i diameter. Dette kalles endoluminal ultralydundersøkelse.

Disse undersøkelsene gjøres også som regel på våkne pasienter. Ultralydundersøkelse via hulrommene i kroppen føles ofte ubehagelig, og undersøkelser gjennom spiserør og blodårer gjøres alltid med lokalbedøvelse. Risikoen ved slike undersøkelser og tilsvarende annen instrumentering i de samme organene er imidlertid liten.

Ultralydundersøkelse av lever, galleveier, bukspyttkjertel, milt, nyre og livmor gir i de fleste tilfeller meget god fremstilling av de enkelte organene, slik at man kan påvise sykelige forandringer som størrelsesendringer, arrdannelser, svulster, cyster og passasjehinder i galle- og urinveier. Hos voksne kan man sjelden se normale binyrer med ultralyd, men man kan ofte påvise binyresvulster. Fordi magesekk og tarm inneholder luft, er det vanligvis vanskelig å undersøke disse organene med ultralydteknikk.

Metoden kan gi verdifull informasjon ved pylorusstenose hos spedbarn og kan i enkelte tilfeller gi sikker diagnostikk av blindtarmbetennelse. Undersøkelse av hjernen kan påvise blødninger og andre komplikasjoner, særlig hos for tidlig fødte spedbarn. Likeledes kan ryggmargsbrokk påvises allerede i spedbarnsstadiet.

Ved å føre et spesiallaget ultralydhode inn i skjeden kan man som regel få en meget detaljrik fremstilling av livmorslimhinnen, livmorveggen og eggstokkene. Dette er en form for endoluminal ultralydundersøkelse som kalles transvaginal ultralydundersøkelse.

Man undersøker brystene med ultralyd som et supplement til klinisk undersøkelse, mammografi og som veiledning ved vevsprøvetaging (trippeldiagnostikk). Ultralyd kan som regel skille cyster og svulster, noe som kan være vanskelig med mammografi alene. I noen tilfeller kan målrettet ultralyd skille mellom godartede og ondartede svulster ved uklare mammografifunn.

Ultralydundersøkelser i svangerskapet ble tatt i bruk i Norge på slutten av 1970-tallet. Undersøkelsen var da forbeholdt kvinner med økt risiko i svangerskapet. Senere ble undersøkelsen et frivillig tilbud til alle gravide rundt 18. svangerskapsuke. Det er ingen dokumentert medisinsk nytteverdi av rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 18, verken målt i antall levendefødte eller mindre sykelighet hos barnet ved fødselen.

Med bakgrunn i ønsker fra de gravide tilbys likevel alle informasjon om og mulighet for rutinemessig ultralydundersøkelse. Rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 18 gir god informasjon om:

• tid for ventet fødsel (termin)
• ett eller flere foster
• hvor morkaken er plassert i livmoren
• hvordan fosteret utvikler seg. Medisinske forhold kan tilsi at det er nødvendig med flere ultralydundersøkelser.

Man undersøker normalt graviditet og foster med ultralyd med et vanlig lydhode som føres over huden over den nedre delen av buken (transkutan ultralydundersøkelse). Ved ultralydundersøkelse kan man påvise en graviditet fem til seks uker etter siste normale menstruasjons første blødningsdag. Man kan lokalisere embryo med omgivende fostervannshule og morkake svært tidlig i svangerskapet. Fosterhjerteaktivitet kan registreres i svangerskapets 9.–10. uke. Ultralydundersøkelse gir sikker påvisning av flerlingesvangerskap.

Man kan med enkle målinger beregne fosterutviklingen og fosterets vekt meget nøyaktig gjennom hele svangerskapet. Allerede i 17. uke kan man ved å måle tverrdiameteren på fosterets skalle (biparietal diameter) beregne svangerskapets termin og unngå overtidig svangerskap. Misdannelser i nervesystemet, hjertet og bukorganene kan påvises tidlig. Mot slutten av svangerskapet kan man bestemme fosterets og morkakens leie. Det foreligger ingen dokumentasjon på at vanlige ultralydundersøkelser under graviditeten er skadelig for fosteret.

Ultralydundersøkelser av hjertet gir i de fleste tilfellene god oversikt over hjertets klaffer og kamre, samt hjertemuskulaturen og hjerteposen. Ved å bruke dopplereffekten gir ultralydundersøkelsen viktig informasjon om strømningsforholdene i hjertet. Man kan beregne hjertets pumpeevne og påvise klaffefeil.

Hos enkelte pasienter er det vanskelig å få fullgod oversikt over hjertet med et vanlig ultralydhode på brystveggen. Ved å føre et ultralydhode ned gjennom spiserøret (transøsofagusekkokardiografi, TEE) får man i de fleste tilfellene meget god oversikt over de bakre delene av hjertet, klaffene og skilleveggene samt den første delen av hovedpulsåren.

Spesielle ultralydhoder kan også føres gjennom de store blodkar til hjertets kamre (intrakardiell ekko). Metoden er ikke i vanlig bruk i Norge og brukes bare på enkelte universitetssykehus i forbindelse med kateterbehandling av forskjellige tilstander i hjertets skillevegger, klaffefeil og rytmeforstyrrelser.

De fleste pulsårer og samleårer i halsen, armene, bena og bukhulen er tilgjengelig for ultralydundersøkelse. I mange tilfeller kan også de viktigste blodårene i hjernen og hovedpulsåren i brysthulen undersøkes med ultralyd. Ved å bruke dopplereffekten gir ultralydundersøkelsen viktig informasjon om strømningsforholdene i blodårene og sikker påvisning av forsnevringer og andre sykelige forandringer.

En spesiell form for endoluminal ultralydundersøkelse er intravaskulær ultralydundersøkelse. Med vanlig kateterteknikk fører man ultralydkatetre inn i de blodårene som skal undersøkes. Metoden gir en meget detaljert fremstilling av karenes forskjellige vegglag og dimensjoner. Ultralydkatetre til bruk i blodårer er beregnet for engangsbruk, og de er kostbare. Metoden brukes i Norge hovedsakelig til vitenskapelige undersøkelser ved enkelte universitetssykehus.

Ultralydundersøkelse av øyet brukes særlig ved uklarheter i hornhinnen og i linsen der man ikke kan se inn i det indre av øyet med optiske instrumenter. Ultralyd/doppler brukes for fremstilling av strømningsforholdene i blodårene i øyebunnen.

Ultralyd brukes til bildeveiledning ved fostervannsprøver, uttak av vev fra blant annet svulster (ultralydbiopsi) og for innlegging av drenasjekatetre i cyster, væske- og pussansamlinger. Prøvetakningsnålen eller drenasjekateteret vises i ultralydbildet og kan føres inn i det aktuelle området med stor nøyaktighet.

• ultralyd
• radiologi
• radiolog