epikondylitt

Man antar at tilstanden skyldes overbelastning ved arbeid eller sport. Små rupturer i kollagenfibre aktiverer en immunrespons i den tidlige fasen. Imidlertid finner man ikke inflammatoriske celler i etablerte epikondylitter, så betegnelsen betennelse er noe misvisende. Tilstanden karakteriseres som en degenerativ tendinopati.

Tennisalbue kan, som navnet tilsier, skyldes overanstrengelse hos utøvere av enkelte idretter, men lidelsen er imidlertid oftere et resultat av overanstrengelse i yrkessammenheng, for eksempel hos håndverkere.

Det er hyppigst den utvendige albueknoken (lateral epikondylitt) som rammes, og dette kalles tennisalbue. Når den innvendige (mediale) albueknoken er affisert, kalles det golfalbue.

Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse. Radiologisk diagnostikk er sjelden nødvendig.

De aller fleste kan behandles uten operasjon, og over 80 prosent blir bra innen ett år ved konservative tiltak. Det viktigste er aktivitetsendring (unngå provoserende og repeterende bevegelser). Andre tiltak er hvile (albuen i fatle) eller injeksjon av et kortisonpreparat omkring senefestene. Fysikalsk behandling, men eksentriske øvelser, er også anbefalt. I sjeldne og kroniske tilfeller som ikke responderer på konservativ behandling kan operasjon med løsning av senefestene på yttersiden av albuen forsøkes.

• armen
• albueleddet
• seneskjedebetennelse