Store norske leksikon

ernæringspolitikk

Artikkelstart

Ernæringspolitikk er den politikken som føres innen ernæringsområdet. Den norske mat- og ernæringspolitikken har følgende hovedmålsettinger:

  • Redusere kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen.
  • Sikre at matvarene er helsemessig trygge.
  • Bidra til å styrke forbrukernes innflytelse i ernæringspolitikken.
  • Bidra til en bærekraftig og miljøvennlig produksjon.

Norsk ernæringspolitikk bygger på Stortingsmelding nr. 32 (1975–1976) «Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk», Stortingsmelding nr. 11 (1981–1982) «Om oppfølging av norsk ernæringspolitikk» og Stortingsmelding nr. 37 (1992–1993) «Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid». Den er ført videre i Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003) «Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken». Ernæringsarbeidet framover er hovedsakelig knyttet opp til oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007–2011. Ernæringspolitikken er dermed bygd inn som en viktig del av det generelle forebyggende helsearbeidet.

Kosten påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor det enkelte individets og befolkningens helsetilstand. I internasjonal sammenheng er fortsatt sult og mangelsykdommer de alvorligste ernæringsproblemene, mens vi i Norge har andre typer av helseproblemer som henger sammen med kostholdet.

Utvikling og anbefalinger

I årene siden Norge fikk sin offisielle ernæringspolitikk, har kostholdet endret seg meget, og på mange måter i riktig retning. Folk spiser mer frukt og grønnsaker og mindre tilsatt sukker, og det samlede inntak av fett er gått ned. Det siste skyldes vesentlig et redusert forbruk av margarin, smør og fete melketyper. Samtidig har vi sett en gledelig nedgang i forekomsten av hjerte- og karsykdommer, noe som kan skyldes et sunnere kosthold.

Den sist vedtatte ernæringspolitikken legger vekt på at de positive endringene i våre matvaner skal fortsette. Målene er blant annet at fettets andel av matens energiinnhold skal ned til omtrent 30 prosent av den samlede matenergien, vesentlig ved å senke forbruket av mettet fett. Videre skal kostens innhold av kostfiber øke til 25 til 35 gram per person per dag. Sukker bør høyst utgjøre ti prosent av energitilførselen, og saltmengden reduseres til fem gram per person per dag. Denne målsettingen skal gjennomføres ved at det stimuleres til et økt forbruk av fisk, grove kornvarer, poteter, grønnsaker og frukt og bær. Videre bør det skje en overgang til magrere meieri- og kjøttvarer på bekostning av fetere alternativer. Det bør stimuleres til et minsket forbruk av snacks og sterkt sukkerholdige varer som brus og godteri, og at en unngår hyppig inntak av mat som er sterkt saltet, røkt, grillet eller stekt.

Ernæringspolitikken er forankret i Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet har det overordnede koordineringsansvaret, med Helsedirektoratet og Mattilsynet som de utøvende organene. Helsedirektoratet har ansvar for å følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold, gi vitenskapelig baserte råd om kosthold og samarbeide med andre samfunnssektorer med sikte på å fremme folkehelsa, mens Mattilsynet har ansvar for regelverk som er relevant på ernæringsområdet.

Forbruk av matvarer på engrosnivå, kg per innbygger per år

1953–551 1970 1980 1990 1999 20122
Korn, inkl. ris (som mel) 98 71 80 80 89 82
Matpoteter 93 79 60 46 28 28
Potetprodukter som chips/-mos - 7 12 25 36 29
Grønnsaker 35 40 51 59 58 74
Frukt og bær 41 67 75 80 77 88
Kjøtt og kjøttbiprodukter 36 43 55 62 70 75
Egg 7 10 11 11 11 13
Fisk 38 37
Helmelk 195 172 164 46 33 19
Lettmelk - - - 84 61 48
Ekstra lettmelk - - - - 10 284
Skummet melk 10 14 28 26 18
Fløte 5,0 6,7 7,1 6,7 7,0 8
Ost 8 9 12 14 16 18
Smør 3,8 5,4 5,6 3,0 2,8 4
Margarin 24 19 16 13 9 9
Herav lettmargarin - - - 2,7 2,9
Olje og annet fett3 3,8 4,4 4,7 3,9 4,0
Sukker, sirup, honning og sukkervarer 40 42 43 41 40 29

1) Tallene fra 1950-årene er ikke helt sammenlignbare med de senere tallene.

2) Foreløpige tall.

3) Usikkert datagrunnlag

4) Inklusiv skummet melk i 2012

Engrosnivå er en betegnelse som brukes om mat som omsettes i større partier, for eksempel til detaljistleddet (dagligvarekjedene). Svinn i detaljistleddet kan derfor føre til overestimat av forbruk per innbygger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

svarte Line Marie Berteussen

Engrosnivå står forklart i bunnen av artikkelen: "Engrosnivå er en betegnelse som brukes om mat som omsettes i større partier, for eksempel til detaljistleddet (dagligvarekjedene). Svinn i detaljistleddet kan derfor føre til overestimat av forbruk per innbygger."

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Ernæring

Birger Svihus
Professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet