Den norske mat- og ernæringspolitikken har følgende hovedmålsettinger:

1. Redusere kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen.

2. Sikre at matvarene er helsemessig trygge.

3. Bidra til å styrke forbrukernes innflytelse i ernæringspolitikken.

4. Bidra til en bærekraftig og miljøvennlig produksjon.

Norsk ernæringspolitikk bygger på Stortingsmelding nr. 32 (1975–76) «Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk», Stortingsmelding nr. 11 (1981–82) «Om oppfølging av norsk ernæringspolitikk» og Stortingsmelding nr. 37 (1992–93) «Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid». Den er ført videre i Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003) «Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken». Ernæringsarbeidet framover er hovedsakelig knyttet opp til oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. Ernæringspolitikken er dermed bygd inn som en viktig del av det generelle forebyggende helsearbeidet.

Kosten påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor det enkelte individets og befolkningens helsetilstand. I internasjonal sammenheng er fortsatt sult og mangelsykdommer de alvorligste ernæringsproblemene, mens vi i Norge har andre typer av helseproblemer som henger sammen med kostholdet.

I årene siden Norge fikk sin offisielle ernæringspolitikk, har kostholdet endret seg meget, og stort sett i riktig retning. Folk spiser mer av korn og brødvarer, forbruket av frukt og grønnsaker har økt, og det samlede inntak av fett er gått ned. Det siste skyldes vesentlig et redusert forbruk av margarin, smør og fete melketyper. Samtidig har vi sett en gledelig nedgang i forekomsten av hjerte- og karsykdommer, noe som kan skyldes et sunnere kosthold.

Den sist vedtatte ernæringspolitikken legger vekt på at de positive endringene i våre matvaner skal fortsette. Målene er bl.a. at fettets andel av matens energiinnhold skal ned til omtrent 30 % av den samlede matenergi, vesentlig ved å senke forbruket av mettet fett. Videre skal kostens innhold av kostfiber øke til 25–35 gram per person per dag. Sukker bør høyst utgjøre 10 % av energitilførselen, og saltmengden reduseres til 5 gram per person per dag. Denne målsettingen skal gjennomføres ved at det stimuleres til et økt forbruk av fisk, grove kornvarer, poteter, grønnsaker og frukt og bær. Videre bør det skje en overgang til magrere meieri- og kjøttvarer på bekostning av fetere alternativer. Det bør stimuleres til et minsket forbruk av snacks og sterkt sukkerholdige varer som brus og godteri, og at en unngår hyppig inntak av mat som er sterkt saltet, røkt, grillet eller stekt.

Ernæringspolitikken er forankret i Helse- og Omsorgsdepartementet. Departementet har det overordnede koordineringsansvaret med Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet som de utøvende organene.

1953–551 1970 1980 1990 1999 20122
Korn, inkl. ris (som mel) 98 71 80 80 89 82
Matpoteter 93 79 60 46 28 28
Potetprodukter som chips/-mos - 7 12 25 36 29
Grønnsaker 35 40 51 59 58 74
Frukt og bær 41 67 75 80 77 88
Kjøtt og kjøttbiprodukter 36 43 55 62 70 75
Egg 7 10 11 11 11 13
Fisk 38 37
Helmelk 195 172 164 46 33 19
Lettmelk - - - 84 61 48
Ekstra lettmelk - - - - 10 284
Skummet melk 10 14 28 26 18
Fløte 5,0 6,7 7,1 6,7 7,0 8
Ost 8 9 12 14 16 18
Smør 3,8 5,4 5,6 3,0 2,8 4
Margarin 24 19 16 13 9 9
Herav lettmargarin - - - 2,7 2,9
Olje og annet fett3 3,8 4,4 4,7 3,9 4,0
Sukker, sirup, honning og sukkervarer 40 42 43 41 40 29

1 Tallene fra 1950-årene er ikke helt sammenlignbare med de senere tallene.

2 Foreløpige tall.

3 Usikkert datagrunnlag

4 Inklusiv skummet melk i 2012

Kilde: Helsedirektoratet

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.