livsstilssykdommer

I den vestlige verden gikk smittsomme sykdommer tilbake i første halvdel av 1900-tallet. Sykdommer som hjerte- og karsykdommer og visse former for kreft tok over som viktige dødsårsaker. Etter andre verdenskrig ble disse sykdomsgruppene de mest påtrengende medisinske utfordringene.

Fra 1950-årene ble det stadig tydeligere at sykdomsgruppene var ulikt sosialt fordelt i samfunnet, og at de til dels kunne knyttes til visse levevaner. Samtidig fant man ikke noe tydelig mønster som talte for at de var smittsomme. Denne erkjennelsen førte til at betegnelsen livsstilssykdommer ble stadig mer brukt i diskusjonen om hva som lå bak variasjoner i sykdomsforekomst.

Begrepet dukket dermed opp som forklaring på variasjonen i sykdommer som man anså som ikke-smittsomme. Livsstil var en sosiologisk term fra første halvdel av det tjuende århundre, som spesielt Max Weber hadde behandlet som uttrykk for hvordan grupper og individer valgte å leve innenfor det han kalte deres økonomiske klasse. Han brukte det tyske uttrykket Lebensführung, som i sin tur ble oversatt til «lifestyle» på engelsk, men forståelsen nærmet seg livsførsel eller «conduct of life».

I epidemiologisk litteratur ser vi at betegnelsen blir populær fra 1970 og utover. I tidsrommet 1960–1969 finner vi 25 epidemiologiske artikler med livsstil som stikkord. De neste ti årene var det 2822 slike artikler, og senere har antallet bare gått oppover. Etter midten av 1900-tallet fikk begrepet en mer individualistisk betydning, som uttrykk for individenes valg, verdier og identitet.

Livsstil kan lett oppfattes som uttrykk for bevisste valg, og dermed vil veien være kort til å skyldbelegge, eller i hvert fall legge mye av ansvaret for sykdom, over på den enkelte pasient. Eksempelet med magesår maner til forsiktighet når man forsøker å analysere årsaker til sykdom. Dette har ledet til at betegnelsen livsstilssykdommer er i ferd med å bli erstattet av ikke-smittsomme sykdommer, en norsk oversettelse av det engelske noncommunicable diseases (NCD). NCD brukes internasjonalt om kroniske sykdommer som skyldes en kombinasjon av genetikk, miljø og personlig livsstil. Samtidig åpner begrepet for at man ikke tror det foreligger noen infeksiøs forklaring på sykdomsforekomsten, noe som igjen forutsetter at dette er forsket på.

• livsstil
• folkehelse
• smittsomme sykdommer
• ikke-smittsomme sykdommer