hudkreft

Hudkreft typer
Av /Shutterstock.

Hudkreft er ondartet svulst i huden. De tre vanligste formene for hudkreft er basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og malignt melanom (føflekkreft). Disse tre krefttypene er sterkt assosiert med soleksponering: Enten total dose gjennom livet eller antall og alvorlighetsgrad på solforbrenninger. Basalcellekarsinom er den vanligste typen, men malignt melanom er vanligere hos den yngre delen av befolkningen (aldersgruppen 20–50 år). I tillegg finnes sjeldne kreftformer som vokser ut fra hudens kjertelstrukturer.

Faktaboks

også kjent som:
cancer cutis

Basalcellekarsinom

Nodulært basalcelle-karsinom. Velavgrenset tumor uten ulcerasjon. Klikk for større bilde.

Basalcellekarsinom er den vanligste av alle former for kreft. Svulsten utgår fra basalcellene i overhuden (epidermis). Årsaken er ukjent, men sol, og særlig kortbølgede UV-stråler (UV-B) kan medvirke til utviklingen. Basalcellekarsinomer viser seg ofte som en liten, hudfarget knut med litt hevet rand og en skorpe eller et sår i midten. For å stille nøyaktig diagnose må man gjøre en undersøkelse og ta en vevsprøve.

Denne typen hudkreft kan behandles både kirurgisk og ved hjelp av andre metoder som kombinerer legemidler og ulike former for stråling. Basalcellekarsinomer pleier ikke å spre seg til andre steder i kroppen og har dermed lav dødelighet.

Plateepitelkarsinom

Plateepitelkarsinom. Mer infiltrerende enn basalcellekarsinom. Ofte med sårdannelse og uten vollformet rand.

Plateepitelkarsinom er en annen type kreft som vokser ut fra overhudens epitelceller. Denne krefttypen har klar sammenheng med den totale dosen av solbestråling gjennom livet (kumulativ stråledose). Plateepitelkarsinom finnes derfor hyppigst hos utearbeidende og på hudområder som utsettes for mest sollys, det vil si på ørene, i pannen, over kinnbena og på nesen. Andre årsaker til denne kreftformen er kronisk betennelse eller kroniske sår i huden, kraftig røntgenbestråling og langvarig kontakt med visse kjemiske stoffer, for eksempel tjærestoffer.

Svulsten kan begynne som en tørr, flassende flekk, som etter hvert blir mer hissig. Ubehandlet utvikler den seg til et sår, eventuelt med knuter av svulstvev. Man stiller diagnosen ved hjelp av klinisk undersøkelse og hudbiopsi. Behandlingen er kirurgisk fjerning.

Prognosen er i tidlige stadier god, men ubehandlet kan svulsten spre seg til andre organer og kan da være dødelig. Tendensen til spredning er mindre i solskadede hudområder.

Malignt melanom

Ved føflekkreft er føflekken ofte asymmetrisk, har en ujevn kant, varierende farge og diameter over 6 mm.
Av .

Malignt melanom er en ondartet svulst som er utgått fra pigmentceller (melanocytter) i huden. Om lag en tredjedel av melanomene vokser ut fra pigmentceller i føflekker. Resten oppstår i huden, uten relasjon til føflekker. Det registreres nå rundt 2300 nye tilfeller av malignt melanom i Norge hvert år, og denne krefttypen er en av de hyppigste i aldersgruppen 20–50 år, men er meget sjelden hos barn. Malignt melanom er en av kreftformene som har økt mest i den vestlige verden de siste tiår. Den eneste kjente ytre risikofaktoren for malign melanom er eksponering for sollys, og da spesielt solbrenthet.

Symptomene er at det kommer en svartpigmentert flekk i huden, eller at en tidligere føflekk endrer utseende. Diagnosen stilles ved hjelp av undersøkelse og vevsprøve. Noen maligne melanomer kan spre seg til andre organer, lymfeknuter, eller andre steder på huden. Hos noen oppdages spredning før eller uten at man oppdager den primære svulsten.

Behandling er først og fremst tidlig kirurgisk fjerning av svulsten. Også spredning til lymfeknuter og til hud kan behandles med operasjon. Immunmodulerende behandling kan være aktuelt ved spredning eller hvis svulsten ikke kan opereres bort. Føflekkreft er lite eller moderat påvirkelig av vanlig cellegift. Strålebehandling kan være aktuelt ved noen tilfeller av spredning. Prognosen er god ved tidlig fjerning av føflekkreft. Totalt sett er 85 prosent av menn og nesten 90 prosent av kvinner i live fem år etter påvist føflekkreft. Hvis det ikke er tegn til spredning på diagnosetidspunktet er henholdsvis 90 og 93 prosent i live etter fem år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg