fosfor - medisin

Fosfor er et livsviktig stoff. Salter av fosforsyre (fosfater) finnes i organismen dels som uorganiske salter (kalsium- og magnesiumfosfat, særlig i knoklene), dels som bestanddel av tallrike organiske forbindelser, bl.a. nukleotider. Nukleotider spiller en grunnleggende rolle i alle levende organismer. Cellekjernens DNA-molekyler, som bærer arveanleggene og styrer alle cellens funksjoner, er bygd opp av nukleotider. Andre nukleotider fungerer som koenzymer, «forenzymer». Det viktigste er adenosintrifosfat, som inngår i nesten alle cellens prosesser som leverandør av kjemisk energi (se energi).

Et voksent menneske inneholder ca. 700 g fosfor (som fosfater). Ca. 80 % av dette finnes i skjelettet, men det finnes også i nervevev, hår, tenner og i organismen for øvrig. Fosfat finnes også i urin. Det daglige behovet er ca. 1,4 g hos unge i alderen 12–18 år og ca. 0,8 g hos voksne (med et tillegg på ca. 0,5 g for gravide og diegivende kvinner). Fosfor tilføres med melk og melkeprodukter (ost), eggeplomme, fisk, lever, kjøtt, nøtter og poteter.

Fosforforgiftning er nå en sjelden forgiftning, men var tidligere vanlig fordi gult fosfor ble brukt til fyrstikker og til rottegift. Brannbomber inneholder også fosfor. Ved inntak gjennom munnen oppstår det en akutt forgiftning med kvalme, brennende magesmerter og oppkast. I typiske tilfeller følger det noen dager med symptomfrihet, og deretter utvikles symptomer på en alvorlig leverskade. Ved kronisk forgiftning er hovedsymptomene magesmerter, blødninger og knokkelbetennelse som særlig angriper underkjeven. Kronisk fosforforgiftning forekom i industrien. Aksjoner på fyrstikkfabrikkene på 1800-tallet bidro til at problemet ble mer kjent, og førte etter hvert til også mer generelle arbeidshygienske tiltak. Fosforforgiftning er i dag uhyre sjelden.

• forgiftning