CRISPR. Av Ernesto del Aguila III/National Human Genome Research Institute, NIH. Falt i det fri (Public domain)

genomredigering

Genomredigering, eller genredigering er metoder for å endre arvestoffet (genomet) mens det befinner seg i celler i laboratoriet (in vitro) eller i kroppen (in vivo). Metoden kan brukes til å "reparere" gener med mutasjoner som gir sykdom, til å tilføre kunstige gener med bestemte egenskaper eller til å "slå ut" gener som har en uønsket funksjon i bestemte situasjoner.

Faktaboks

Også kjent som: Genome editing

Genomredigering benyttes hyppig i forskningssammenheng, men også til fremstilling av genmodifiserte planter og forventes i økende grad å benyttes i behandling av pasienter.

Genomredigering baserer seg på teknologier som kan oppsøke et spesifikt sted (DNA-sekvens) i arvestoffet og forårsake skader i DNA i dette området.

Beskrivelse

Forenklet sett konstruerer man spesielle enzymer som fungerer som målsøkende sakser, kalt restriksjonsenzymer. Disse enzymene klipper over begge trådene i DNA-molekylet på helt bestemte steder i genomet. Cellen vil forsøke å reparere skadene, og i den prosessen vil cellen kunne "sette inn" små DNA-elementer som er kunstig tilført. Resultatet kan dermed være at man med vilje ødelegger funksjonen til genet eller at man legger til nye funksjoner eller egenskaper på ett bestemt sted i cellens DNA.

Metoder

Den mest anvendte metode for genomredigering i øyeblikket er CRISPR/Cas9.Andre litt eldre teknologier med samme formål benytter nukleaser, enten såkalte sinkfingernukleaser, meganukleaser, transkripsjonsaktivator-liknende endonukleaser (TALEN) eller baserer seg på såkalt homolog rekombinasjon. Også andre teknologier for genomredigering er under utvikling.

CRISPR/Cas9 er vesentlig mer effektiv enn de eldre metodene, og har revolusjonert anvendelsen av genomredigering. Et problem med alle metodene er at det kan forårsakes DNA-skader og endringer på andre steder i arvestoffet enn det man tok sikte på («off-target» effekter).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Metoder i celle- og molekylærbiologien

Cecilie Bækkedal Sonnenberg

Sivilingeniør, UiT – Norges arktiske universitet