Genomredigering, metoder for å endre arvestoffet (genomet) mens det befinner seg i celler i laboratoriet eller i kroppen (in vivo). Metoden kan brukes til å "reparere" gener med mutasjoner som gir sykdom, til å tilføre kunstige gener med bestemte egenskaper eller til å "slå ut" gener som har en uønsket funksjon i bestemte situasjoner.

Genomredigering benyttes hyppig i forskningssammenheng, men også til fremstilling av genmodifiserte planter og forventes i økende grad å benyttes i behandling av pasienter.

Genomredigering baserer seg på teknologier som kan oppsøke et spesifikt sted (DNA-sekvens) i arvestoffet og forårsake skader i DNA i dette området.

Forenklet sett konstruerer man enzymer som fungerer som målsøkende sakser; de klipper over begge trådene i DNA-molekylet på helt bestemte steder i genomet. Cellen vil forsøke å reparere skadene, og i den prosessen vil cellen kunne "sette inn" små DNA-elementer som er kunstig tilført. Resultatet kan dermed være at man med vilje ødelegger funksjonen til genet eller at man legger til nye funksjoner eller egenskaper på ett bestemt sted i cellens DNA.

Den mest anvendte metode for genomredigering i øyeblikket er CRISPR/Cas9, andre litt eldre teknologier med samme formål benytter enten såkalte sinkfingernukleaser, meganukleaser, transkripsjonsaktivator-liknende endonukleaser (TALEN) eller baserer seg på såkalt homolog rekombinasjon. Også andre teknologier for genomredigering er under utvikling.

CRISPR/Cas9 er vesentlig mer effektiv enn de eldre metodene, og har revolusjonert anvendelsen av genomredigering. Et problem med alle metodene er at det kan forårsakes DNA-skader og endringer på andre steder i arvestoffet enn det man tok sikte på («off-target» effekter).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.