Giftslanger, slanger som har riflete eller hule tenner som tjener som kanal og står i forbindelse med giftkjertler. Giftkjertlene er spesialiserte spyttkjertler. Slangegift inneholder hos de fleste arter forskjellige bestanddeler, bl.a. enzymer som også kommer til nytte ved fordøyelsen av offeret. Offerets død er fremfor alt forårsaket av stoffer som angriper nervesystemet, slik at det oppstår lammelse av åndedrettsmusklene og hjertet, eller av stoffer som angriper blodet og blodkarenes vegger. Giften er så sterk at den er dødelig for slangens normale bytte i løpet av noen få sekunder eller minutter. Mennesket er vanligvis ikke et spiselig bytte for noen slange, og slangene vil vanligvis bare bite når de føler seg truet eller når de blir tråkket på. Om et bitt er dødelig eller ikke, avhenger av mange faktorer: slangens art og størrelse, antallet bitt, hvor lenge slangen holder offeret fast, graden av frykt og sinne som får slangen til å angripe, mengden av gift som den sprøyter inn i såret, giftkjertlenes og dyrets egen tilstand, dessuten offerets alder, størrelse og helsetilstand, bittstedet og følsomheten for giften.

Det finnes ca. 375 arter giftslanger. Ca. 35 000 til 45 000 mennesker er anslått å dø hvert år av slangebitt, mens en mengde mennesker blir bitt av disse krypdyrene uten at det fører til døden. I f.eks. USA, hvor man har noenlunde pålitelige statistikker, viser det seg at det hvert år meldes om ca. 7000 tilfeller av slangebitt, hvorav 15 har dødelig utgang.

Det finnes en standardprosedyre for behandling av alle tilfeller av forgiftning som skyldes slangegift. Også når man ikke er sikker på om det er bitt fra en giftslange man har med å gjøre, bør man handle som om dette var tilfellet. Det viktigste er å holde området rundt bittstedet høyt og mest mulig i ro og snarest kontakte lege. Legen vil avgjøre om bruk av slangeserum (motgift) er aktuelt. De fleste av motgiftene (antisera) består av motstoffer (antistoffer) som er dannet i forsøksdyr og som kan nøytralisere den giftige virkningen av forskjellige typer slangegift. Som motgift ved alvorlige reaksjoner etter bitt av den norske huggormen anbefales Vipera berus antistoff. Det tidligere førstevalget Zagreb antiserum kan brukes hvis Vipera berus antistoff ikke er tilgjengelig. «Ormetabletter» som en tid ble brukt mot huggormbitt og insektstikk, er ikke lenger i salg pga. dårlig dokumentert virkning. Se også huggorm og huggormbitt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.