Lammelse, fullstendig eller delvis opphevet nervekontroll med en muskel eller muskelgruppe.

Fullstendig lammelse kalles paralyse, mens delvis lammelse kalles parese.

Dersom lammelsen skyldes sykdom i hjernen, oppstår en spastisk lammelse med økt spenning (tonus) i de rammede musklene, og man får forsterkede reflekser. Dette skyldes at den normale hemmingen av musklene, som utgår fra storhjernen, er falt bort. Musklene vil da kontrolleres utelukkende av nerveceller i ryggmargen.

Nervebanene mellom hjernen og ryggmargen krysser hverandre i den forlengede marg. Derfor inntrer lammelsen i venstre side av kroppen hvis hjernelidelsen finnes i høyre hjernehalvdel, og omvendt. Spastiske lammelser sees for eksempel ved cerebral parese og ved hjerneblødninger (se hjerneslag).

Hvis nervebanene i stedet avbrytes i ryggmargen eller i de perifere nervene som forsyner musklene, finner man slappe lammelser med opphevede reflekser. Slappe lammelser sees også ved poliomyelitt.

Etter lammelsenes utbredelse kan man skille mellom monoplegi (lammelse av en enkelt arm eller ett enkelt bein), hemiparese (hemiplegi, lammelse av den ene siden av kroppen), paraplegi (dobbeltsidig lammelse, særlig om lammelse av begge bena) og kvadriplegi (lammelse av begge armer og begge bein).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.