lammelse

Lammelse er fullstendig eller delvis opphevet nervekontroll med en muskel eller muskelgruppe.

Typer

Fullstendig lammelse kalles paralyse, mens delvis lammelse kalles parese.

Spastiske lammelser

Dersom lammelsen skyldes sykdom i hjernen, oppstår en spastisk lammelse med økt spenning (tonus) i de rammede musklene, og man får forsterkede reflekser. Dette skyldes at den normale hemmingen av musklene, som utgår fra storhjernen, er falt bort. Musklene vil da kontrolleres utelukkende av nerveceller i ryggmargen.

Nervebanene mellom hjernen og ryggmargen krysser hverandre i den forlengede marg. Derfor inntrer lammelsen i venstre side av kroppen hvis hjernelidelsen finnes i høyre hjernehalvdel, og omvendt. Spastiske lammelser sees for eksempel ved cerebral parese og ved hjerneblødninger (se hjerneslag).

Slappe lammelser

Hvis nervebanene i stedet avbrytes i ryggmargen eller i de perifere nervene som forsyner musklene, finner man slappe lammelser med opphevede reflekser. Slappe lammelser sees også ved poliomyelitt.

Grad av utbredelse

Etter lammelsenes utbredelse kan man skille mellom monoplegi (lammelse av en enkelt arm eller ett enkelt bein), hemiparese eller hemiplegi (lammelse av den ene siden av kroppen), paraplegi (dobbeltsidig lammelse, særlig om lammelse av begge bena) og kvadriplegi (lammelse av begge armer og begge bein).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg