Store norske leksikon

blodårene

Arterie. Snitt gjennom arterieveggen.

Arterie.
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Blodårene er de rørene av bindevev og glatt muskulatur hvor blodet sirkulerer. Rørsystemet omtales ofte som blodbanen eller blodkretsløpet i kroppen. Det er i prinsippet et lukket og forgrenet, sirkulært system som begynner og ender i hjertet. Blodårene har ulik dimensjon og funksjon.

Faktaboks

Også kjent som
blodkar

Inndeling

Blodårene kan deles inn i fem typer:

Oppbygning

Veggen i blodkarene består av flere lag av forskjellig tykkelse (med unntak av kapillarene), alt etter hva slags blodårer det er snakk om.

  • Det innerste laget (tunica intima) består av plateepitel (endotelceller) og har betydning for oksygenutvekslingen.
  • Det midtre laget (tunica media eller lamina muscularis) er dannet av glatt muskulatur og elastiske fibre og tjener til regulering av blodårens motorikk.
  • Det ytterste laget kalles tunica externa (eller adventitia) og består av løst bindevev og nerver. Bindevevet bidrar til å feste blodåren til den omkringliggende kroppen.

Siden blodårene i seg selv er selvstendige organer, har de et eget blodkretsløp som forsyner muskulaturen og bindevevet med oksygenrikt blod (vasa vasorum).

Vidden reguleres av det autonome nervesystemet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Anatomi

Per Holck
Professor emeritus, dr.med., Universitetet i Oslo