blodårene

Blodårene kan deles inn i fem hovedtyper:

• arterier eller pulsårer fører blodet fra hjertet. De har gjerne navn etter regionen de forsyner med blod, og forkortes gjerne 'a' (eksempelvis a. renalis, nyrearterien). Arteriene deler seg i mindre grener, som oftest betegnet rami, forkortet 'rr' (entall: ramus, forkortet 'r'). De minste arteriene (<0,5 mm) kalles
• arterioler. De bidrar til å opprettholde blodtrykket og til å regulere blodgjennomstrømningen i vedkommende organ, og de danner overgangen til
• kapillarene eller hårrørsårene, som er de aller minste blodkarene. Det er her gassutvekslingen mellom blodet og det omkringliggende vevet finner sted, samtidig som næringsstoffer, væske og stoffskifteprodukter kan passere ut og inn gjennom kapillarveggen. Kapillarene er ganske korte og samler seg igjen i
• venoler, som er betegnelsen på de minste samleårene. De har tynn vegg og forener seg til større, ikke-pulserende
• vener som fører blodet tilbake til hjertet, og forkortes 'v' (flertall 'vv').

Veggen i blodkarene består av flere lag av forskjellig tykkelse (med unntak av kapillarene), alt etter hva slags blodårer det er snakk om. Generelt har arteriene tykkere og kraftigere vegg enn venene.

• Det innerste laget (tunica intima) består av plateepitel (endotelceller) og har betydning for oksygenutvekslingen. Over dette har arteriene gjerne et lag elastiske fibre (membrana elastica interna).
• Det midtre laget (tunica media eller lamina muscularis) er dannet av glatt muskulatur og elastiske fibre og tjener til regulering av blodårens motorikk. Dette laget er det tykkeste hos arteriene.
• Det ytterste laget kalles tunica externa (eller adventitia) og består av løst bindevev og nerver. Bindevevet bidrar til å feste blodåren, men tillater samtidig en viss bevegelighet mellom den og det omkringliggende vevet.
• Kapillarene består bare av et enkelt endotelrør, uten muskulatur omkring.

• Hvis et blodkar deler seg forskjellig, får den minste delen nytt navn.
• Lik deling gir begge blodkar nye navn.
• Store blodkar skifter gjerne navn fra region til region.
• Store blodkar kan mangle navn ved forsyning av et udifferensiert organ (for eksempel en muskel).

Blodårene er i seg selv på mange måter selvstendige organer, og hos de største finner man ganske små blodårer i åreveggen, som et eget blodkretsløp (vasa vasorum), som forsyner de ytre lagene (adventitia og deler av tunica media), og som spiller en viktig rolle ved patologiske forandringer i hjerte-karsystemet (arteriosklerose).

Vidden på blodårene, og dermed blodtrykket, reguleres av det autonome nervesystemet, men også gjennom hormoner ( for eksempel bradykinin), muskelaktivitet og blodgassenes sammensetning.

• blodomløpet
• blodet
• arterier
• vener
• kapillarer