blodårene

Arterie. Snitt gjennom arterieveggen som vanligvis deles inn i tre. Det innerste laget (tunica intima) består av endotel. Det midtre laget (tunica media eller lamina muscularis) er dannet av glatt muskulatur og elastiske fibre. Det ytterste laget (tunica externa eller adventitia) består av løst bindevev og nerver.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Blodårene er de rørene av bindevev og glatt muskulatur hvor blodet sirkulerer. Rørsystemet omtales ofte som blodbanen eller blodkretsløpet i kroppen. Det er i prinsippet et lukket og forgrenet, sirkulært system som begynner og ender i hjertet. Blodårene har ulik dimensjon og funksjon.

Faktaboks

Også kjent som
blodkar

Inndeling

Blodårene kan deles inn i fem typer:

Oppbygning

Histologisk snitt av en arterie (A) og en vene (V) omgitt av fettvev (F). Legg merke til arterieveggens større tykkelse i forhold til venen. Innsiden er hos begge kledd med enlaget epitel, endotel (E).

Veggen i blodkarene består av flere lag av forskjellig tykkelse (med unntak av kapillarene), alt etter hva slags blodårer det er snakk om.

  • Det innerste laget (tunica intima) består av plateepitel (endotelceller) og har betydning for oksygenutvekslingen.
  • Det midtre laget (tunica media eller lamina muscularis) er dannet av glatt muskulatur og elastiske fibre og tjener til regulering av blodårens motorikk.
  • Det ytterste laget kalles tunica externa (eller adventitia) og består av løst bindevev og nerver. Bindevevet bidrar til å feste blodåren til den omkringliggende kroppen.

Siden blodårene i seg selv er selvstendige organer, har de et eget blodkretsløp som forsyner muskulaturen og bindevevet med oksygenrikt blod (vasa vasorum).

Vidden reguleres av det autonome nervesystemet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg