helseopplysning

En tidligere mye brukt modell for helseopplysning la til grunn at formidling av informasjon om helsefremmende forhold og risiko for sykdom gav mer kunnskap hos enkeltpersoner. Dette skulle i sin tur føre til endrede holdninger som så ville føre til endring i atferd og livsstil og derved bedre helse. Sosialpsykologisk forskning har vist at denne modellen er for enkel, særlig fordi den ikke tar hensyn til det sosiale miljø som omgir oss og i stor grad påvirker våre handlinger. Dessuten påvirkes vi av meningsklima og uskrevne normer for atferd. Effekten av informasjon til enkeltpersoner er derfor begrenset.

Helseopplysning er likevel viktig blant annet fordi kunnskap skaper grunnlag for ulike beslutninger i samfunnet. Fastsettelse av lover og regler, prispolitikk og politiske vedtak bygger på en allmenn forståelse for behovet for slike beslutninger. Helseopplysning kan dermed både brukes til å påvirke den enkeltes livsstil, og til å skape en opinion som gjør det mulig å iverksette samfunnsmessige tiltak og reguleringer. Opplysningsarbeidet omkring tobakksskader er et eksempel på dette. Moderne helseopplysning er ikke lenger en enveisformidling fra «noen som vet bedre» til «noen som vet mindre», men bygger på prinsipper om toveiskommunikasjon og gjensidig forståelse.

Viktige kanaler for helseopplysning er kontakt mellom helsepersonell og enkeltpersoner, for eksempel gjennom helsestasjoner og legekonsultasjoner, skoler og massemedier. Med en økende informasjonsmengde i alle deler av samfunnet er det en stor utfordring å nå frem med kunnskap som kan bedre folks helse. Ofte står denne kunnskapen i motsetning til reklame og markedsføring, og det er særlig viktig og vanskelig å nå frem til mennesker med usunne levevaner og lav sosioøkonomisk status, noe som gjerne henger sammen.

Helseopplysning synes å ha størst effekt på dem som allerede har de beste levevanene og den beste helseatferden, og slik øker forskjellen mellom ulike grupper i befolkningen.

• folkehelse
• helse