helseregister

Helseregister er registre, fortegnelser og lignende der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen.

I utgangspunktet har enhver rett til å få innsyn i hva som er dokumentert om vedkommende i et helseregister. Direktoratet for e-helse fører oversikt over hvordan man kan gå fram for å få innsyn i opplysninger som er registrert om en selv i de landsomfattende registrene.

Det er Datatilsynet, Statens helsetilsyn og fylkesmannen som fører tilsyn med at lovbestemte krav til helseregistre etterleves.

Typer registre

I norsk lovgivning skilles det mellom behandlingsrettede helseregistre og andre helseregistre.

Behandlingsrettede helseregistre

Behandlingsrettede helseregistre har som formål å dokumentere helsehjelp som gis, og således gi grunnlag for videre helsehjelp eller administrasjon av helsetjenester til enkeltpersoner. Pasientjournalsystemet i et sykehus er et eksempel på et behandlingsrettet helseregister. Slike registre er regulert gjennom pasientjournalloven.

Andre helseregistre

Andre helseregistre, som også inneholder taushetsbelagt informasjon om enkeltpersoner, benyttes til statistiske og administrative formål samt kvalitetsforbedring og forskning. Slike registre er regulert gjennom helseregisterloven av 2014, som erstattet tidligere helseregisterlov av 2001.

Noen slike registre omfatter dokumentasjon av aktiviteten i store deler av helsetjenesten, slik som for eksempel Kommunalt pasient- og brukerregister og Norsk pasientregister, som inneholder data om aktiviteten i spesialisthelsetjenesten. Andre er etablert for mer spesifikke formål, slik som for eksempel Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Medisinsk fødselsregister.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Medisinsk forskningsmetode og vitenskapsteori

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt