Hukommelsesforstyrrelse, er relativt vanlig ved psykiske lidelser og kan skyldes feil både i innkoding, lagring og gjenhenting. Dårlig konsentrasjon gir svakere innkoding. Dessuten vil det føre til at flere sanseinntrykk mottas samtidig eller kommer tett innpå hverandre, noe som skaper interferens og svekker lagring. Ved angstlidelser er personen ofte på vakt med innkodingsproblemer som en konsekvens. Subjektivt kan personen klage over «dårlig hukommelse» og endog mistenke hjerneskade, selv om feilen ikke er lagringen, men innkodingen. Også ved depresjoner er det ofte innkodingsproblemer, mens det ved hjerneskader (hjernerystelse) og sykdommer som regel vil være lagringsproblemer sekundært til forstyrrelse eller skade av hjernestrukturer. Ved traumatiske følelsesmessige opplevelser og andre psykiske lidelser kan hukommelsesforstyrrelser skyldes psykologiske mekanismer som hindrer gjenkalling (psykologisk amnesi). Se dissosiativ lidelse, fugue, posttraumatisk stresslidelse.

Hukommelse undersøkes i klinisk praksis ved hjelp av enkle teknikker av typen «Kims lek» (gjengi bestemte ord eller noe som var lagt frem etter fem minutter) og mini mental status. En mer omfattende og systematisk undersøkelse av hukommelse inngår i nevropsykologisk testing (se nevropsykologi) hvor den kanskje mest brukte testen er California Verbal Learning Test (CVLT). Semantisk hukommelse testes ved ulike kunnskapsspørsmål og ordforråd. Prosedural hukommelse testes ved at personen gjennomfører ulike motoriske oppgaver.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.