amnesi

Hukommelsestapet kan skyldes sykdom eller skade i hjernen, for eksempel demens. Det kan også skyldes forbigående forandringer i hjernens funksjon, for eksempel ved atypisk rus, epilepsi og hjernerystelse.

Tilstanden kan også ha psykologiske årsaker (som for eksempel ved dissosiative lidelser). En nedsatt hukommelse kan også være forårsaket av fysisk eller psykisk sykdom, for eksempel angst eller depresjon, som medfører redusert oppmerksomhet og konsentrasjon.

Ved hukommelsestap som skyldes forandringer i hjernen, for eksempel demens, er det gjerne erindring om ting som har skjedd i nyere tid som tapes først, mens hendelser lenger tilbake i tid fortsatt henger igjen. Pasienten «går i barndommen». Samtidig vil innlæring av nye hendelser bli dårlig, noe som kan påvirke orienteringsevnen.

Isolerte hjerneskader kan gi begrensede hukommelsestap. For eksempel kan skade av visse deler av hjernens bakre del (oksipitallappen) medføre at en person kan gjenkjenne og beskrive en gjenstand hvis han tar på den, men ikke hvis han ser på den («visuell agnosi»).

Retrograd amnesi vil si at hukommelsestapet dekker hendelser som er knyttet til tiden før og under en sjokkartet opplevelse (for eksempel en skade). Ved anterograd amnesi dekker tapet bare tiden etter ulykken.

Ved langvarig amnesi kan man unngå å få straff for handlinger som ellers er straffbare. Et slikt straffefritak omfatter imidlertid ikke tilfeller der amnesien kommer av selvforskyldt rusmiddelpåvirkning.

• hukommelse
• Alzheimers sykdom
• bevissthet