Dissosiativ lidelse, fellesbetegnelse på psykiske lidelser som er kjennetegnet ved delvis eller fullstendig tap av den normale integrasjonen mellom erindringer fra fortiden, bevissthet om identitet, umiddelbare sansefornemmelser eller kontroll over kroppsbevegelser. I eldre terminologi ble slike tilstander kalt konversjonsnevroser. Vi mangler sikre tall for utbredelsen av dissosiative lidelser, men blant personer som er henvist til nevrolog, er ikke dissosiative lidelser sjeldne.

Symptomene ved dissosiative lidelser kommer oftest plutselig. Det kan ikke påvises noen annen sykdom (for eksempel nevrologisk sykdom) som kan forklare symptomene. Det er en klar forbindelse i tid mellom utvikling av symptomene på lidelsen og belastende livshendelser og problemer, eller forstyrrede mellommenneskelige forhold. Personer med dissosiative lidelser vil ofte benekte slike konflikter og vanskeligheter. Dissosiative symptomer kan også forekomme som ledd i sykdomsbildet ved andre psykiske lidelser. Sikker diagnose krever derfor vanligvis samarbeid mellom ulike spesialister (for eksempel psykiater og nevrolog).

Dissosiative lidelser er oftest av kort varighet, og de bedres over uker til måneder. Dissosiative lidelser som varer i flere år, forblir ofte kroniske. Individer som utvikler dissosiative lidelser, har oftest en klar tilbøyelighet til å benekte tilstedeværelsen av problemer eller vanskeligheter som kan være åpenbare for andre.

Behandlingen er først og fremst psykoterapi (samtalebehandling), men i en del tilfeller vil det i tillegg være nyttig med legemidler.

Ved dissosiativ amnesi er det hukommelsestap av viktige hendelser av vanligvis skremmende, truende eller konfliktfylt karakter. Det dreier seg om traumatiske hendelser som alvorlige ulykker eller krigsopplevelser.

Ved dissosiative tåketilstander (fugue) forekommer foruten dissosiativ amnesi tilsynelatende målrettet vandring ut fra hjem eller arbeidssted mens evnen til å ta vare på egne elementære behov er bevart. For andre kan atferden virke normal. Noen av pasientene kan forbigående påta seg en ny identitet.

Ved dissosiativ stupor er det markert reduserte eller fraværende bevegelser og manglende normal respons på ytre sansestimuli som lys, støy og berøring. Personen virker helt fjern og kan av og til synes uten evne til å reagere overhodet.

Ved dissosiative transe- og besettelsestilstander er det midlertidig tap av opplevelser av egen personlig identitet og svekket bevissthet om omgivelser. Personen kan oppføre seg som om en ny personlighet, ånd, guddom eller kraft har tatt overhånd (for eksempel «djevelbesettelse»).

Ved motoriske og sensoriske dissosiative lidelser er karakteristiske kjennetegn tap eller forstyrrelse i evnen til å bevege kroppen eller kroppsdeler (for eksempel psykogene/hysteriske lammelser og psykogent taletap) eller manglende evne til å oppleve sanseinntrykk (for eksempel mistet hudfølelse, «psykologisk blindhet» og «psykologisk døvhet»).

Ved dissosiative krampetilstander har personen krampeanfall uten at det kan påvises de typiske, elektrofysiologiske forandringene i hjernens aktivitet. Disse forandringene sees ved epilepsi («psykogene kramper»).

Multippel personlighet er en omstridt diagnose som i ICD-10 inngår i samlebegrepet dissosiative lidelser. Se også multippel personlighetsforstyrrelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.