Patologi, i videste forstand læren om sykdommene (lidelsene), dvs. sykdomslære. Patologien beskjeftiger seg med hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev og dermed også funksjonen til vevet, organene og kroppen. Patologisk anatomi er fellesbetegnelse på læren om alle de anatomiske forandringene som sykdom og skade kan forårsake. Se også PAD.

Moderne patologi legger i tillegg stor vekt på funksjon og etiologi (årsak), og prøver mer bevisst enn tidligere (ved hjelp av bl.a. immunhistokjemi) å kartlegge sammenheng mellom forstyrret funksjon og endret anatomi samt (ved hjelp av molekylær patologi) å identifisere eventuelle kromosomavvik i cellene i det syke vevet.

Generell patologi omfatter prinsippene for sykelige forandringer, f.eks. betennelseslære, læren om sirkulasjonsforstyrrelser og svulstlære. Spesiell patologi omfatter sykdommer i hvert enkelt organ eller organsystem. Ved å kjenne prinsippene i den generelle patologien og kombinere dem med kunnskap i anatomi og fysiologi, kan den spesielle patologien relativt logisk forklare variasjonene i de symptomer og funn pasienter vil kunne ha ved en spesiell sykelig tilstand.

Faget patologi bygger på patologisk anatomi og har som oppgave å gi behandlende (kliniske) leger en adekvat diagnose på innsendt celleprøve (cytologi) eller vevsprøve (biopsi) ved hjelp av makroskopisk vurdering, mikroskopisk undersøkelse av spesielt fremstilte vevs- og cellepreparater og eventuelle tilleggsundersøkelser som elektronmikroskopi, immunhistokjemi og in situ hybridisering (teknisk metode brukt til å påvise nukleinsyrer – DNA og mRNA – i celler og vevssnitt). patolog, spesialist i patologi. Det kreves til sammen 5-års tjeneste i utdanningsstilling, samt til sammen 200 timer teoretisk kurs. I 2007 var det 169 patologer i Norge.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.