infusjonsvæske

Artikkelstart

Infusjonsvæske er et legemiddel som tilføres kroppen ved injeksjon i relativt store mengder, opptil flere liter per døgn. De mest brukte infusjonsvæsker inneholder bordsalt (natriumklorid, NaCl) eller andre elektrolytter, glukose, dekstran eller aminosyrer løst i vann.

Faktaboks

Uttale
infusjˈonsvæske
Også kjent som

infusjonsløsning

Infusjonsvæsker gis til pasienter som gjennom kortere eller lengre tid ikke kan dekke sitt behov for vann, elektrolytter, aminosyrer eller energi ved vanlig tilførsel av mat og drikke. Det kan være nyopererte eller bevisstløse pasienter, pasienter med sykdommer i halsen, spiserøret eller fordøyelsesorganer, eller pasienter som har vært utsatt for store blodtap, vedvarende brekninger eller diareer.

Det stilles strenge krav til infusjonsvæsker. De må være sterile, ikke inneholde feberfremkallende stoffer (pyrogener) eller fremmede partikler, og de må ha et osmotisk trykk og en surhetsgrad som ikke avviker for mye fra blodets. Blodet har normalt en pH mellom 7,35 og 7,45.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg