inkomiterende strabisme

Paralytisk strabisme kan sees ved mange forskjellige sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel redusert blodsirkulasjon i hjernen, hjerneblødning, hjernesvulst eller betennelsestilstander. Skjelingen skyldes lammelse av én eller flere av de ytre øyemusklene som styrer øyebevegelsene. Skjelevinkelen vil da variere i forskjellige blikkretninger og vil være størst når individet prøver å se i den retningen hvor den affiserte muskelen skulle hatt sin hovedvirkning. I den motsatte blikkretningen vil det kanskje ikke være skjeling i det hele tatt.

Paralytisk strabisme oppstår ofte plutselig, og hovedsymptomet er dobbeltsyn. Det skyldes at bildet av gjenstanden som personen iakttar, ikke vil falle på tilsvarende partier på de to øynenes netthinner. Dobbeltsynet kan eventuelt bare være til stede i en bestemt blikkretning, og avstanden mellom dobbeltbildene varierer med blikkretningen.

Behandlingen vil være rettet mot den bakenforliggende lidelsen. I over halvparten av tilfellene finner man ingen alvorlig utløsende årsak til lammelsen, og en stor del av disse tilfellene vil helbredes spontant i løpet av noen uker. Flertallet av slike forbigående øyemuskellammelser antas å skyldes gjennomgåtte virusinfeksjoner. Hvis pasienten sjeneres sterkt av dobbeltsyn, kan man dekke til det ene øyet, for eksempel ved å gjøre det ene brilleglasset uklart. I mer sjeldne tilfeller blir det snakk om å avhjelpe en blivende paralytisk skjeling med en prismebrille eller ved operasjon på øyemusklene.