Netthinnen. Av . CC BY NC 2.0

netthinnen

Netthinnen (retina) danner det innerste cellelaget i øyet og er den viktigste delen av øyeeplet. Den omformer lysimpulsene til nerveimpulser via nervebanene opp til hjernen. Illustrasjonen gir en skjematisk og forenklet fremstilling av netthinnens oppbygning.

Av /KF-arkiv ※.

Netthinne. Lysmikroskopisk fotografi av et tverrsnitt av netthinnen i området ved den gule flekk, som kun har tappceller.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Netthinnen er en cirka 0,3 millimeter tykk hinne som kler de bakerste tre firedelene av øyeeplets indre overflate. I netthinnens ytre del ligger pigmentet og sansecellene (fotoreseptorene). Her omdannes lysets strålingsenergi til elektrisk energi, som via netthinnenervecellenes utløpere ledes gjennom synsnerven til synssenteret i hjernens bakre del. Netthinnen mangler regenerasjonsevne. Det vil si at ved skader av netthinnen vil synsevnen bli nedsatt eller ødelagt.

Faktaboks

Også kjent som
retina

Oppbygging og funksjon

Netthinnen dannes i fosterstadiet av det ektodermale kimblad ved innkrenging av en fremspringende del av hjerneanlegget (det intraretinale rom med et ytre og et indre cellelag). Den ytre delen av det innkrengede partiet blir til pigmentepitelet, og den indre delen blir til resten av netthinnen (sensorisk retina), som inneholder støtteceller, nerveceller og de sansecellene (stavene og tappene) som reagerer på lysstrålene som faller inn i øyet.

Under mikroskopet kan man skjelne ti lag i netthinnen. Ytterst mot årehinnen finnes pigmentepitelet, som består av et enkelt lag pigmentproduserende celler. Deretter følger sansecellene, som rager litt inn i pigmentepitelet og som er orientert slik at deres lengdeakser peker inn mot øyets sentrum. Sansecellene har forbindelse til et lag bipolarceller, det vil si nerveceller med kun to utløpere (en dendritt og et akson), og disse har igjen forbindelse til et lag store ganglieceller, hvis aksoner forenes til synsnerven. Lyset forårsaker en kjemisk prosess i disse cellene. Prosessen utløser en impuls som følger synsnerven bakover til bakre hjernedel, til de hjernecellene som bidrar til synsoppfattelsen. Det er to hovedtyper av sanseceller: stavceller og tappceller. De har navn etter formen på de lysfølsomme yttersegmentene, som har kontakt med pigmentepitelet. Hos stavcellene er yttersegmentet nærmest sylindrisk, hos tappcellene kjegleformet spisset. Det er cirka 125 millioner stavceller og om lag seks millioner tappceller i hvert øye, men de er ulikt fordelt i forskjellige områder av netthinnen. I den perifere delen av netthinnen er det meget få tappceller, men antallet øker jevnt inn mot sentrum. I den tynne sentrale delen (fovea centralis) i den gule flekk (macula lutea), nær øyets bakre pol, finnes kun tappceller som står svært tett, da de er slankere her enn ellers i netthinnen. Synsskarpheten er derfor størst i dette området. På den annen side er stavene, som kun formidler gråtoner, mer lysfølsomme enn tappene. Dette forklarer hvorfor man i mørket kan se bedre ved å rette blikket litt til siden for motivet.

Netthinnens blodårer utgår fra sentralarterien og sentralvenen (arteria & vena centralis retinae) som med spesielt utstyr kan sees i øyebunnen, i en liten grop midt i synsnervehodet. Begge fordeler seg ut i fire hovedgrener som på netthinnens overflate forsyner hver sin kvartsirkel (kvadrant) av øyebunnen. Det er kun de innerste lagene av netthinnen som forsynes av disse blodårene. De ytre/fremre lagene ernæres fra blodkar i den utenforliggende årehinnen (choroidea).

Sykdommer og skader

Pigmentepitelet og sensorisk retina atskilles lett hvis det trenger væske inn mellom dem, slik det skjer ved netthinneavløsning. Andre sykdommer som rammer netthinnen, er blant annet prematuritetsretinopati, retinoblastom, retinitis pigmentosa, diabetisk retinopati, grønn stær, maculahull og maculadegenerasjon.

Historikk

Netthinnen ble først beskrevet av Herofilos (cirka 300 fvt.) og fikk sitt navn av Rufus fra Efesos (cirka 100 evt.), muligens på grunn av inntrykket av at den holdt rundt glasslegemet som et nett (latin: rete, 'nett'). Det har imidlertid også vært hevdet at navnet skyldes en feil oversettelse fra det greske ordet amfiblestron, som kan bety både 'fiskegarn' og 'hinne som kler innside'.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg